Brilles blogg

Eksamensvakt: – Nei, Gud, det e du som e han kosebamsen, e det ikkje?
Brille visste ikke helt hva han skulle si, men ansiktsuttrykket tatt i betraktning behøvde han ikke engang bekrefte.

Brille var på fest. Til tross for at den var godt i gang var den definitivt ikke over. Plutselig kom det en søt, liten frøken bort til ham.
Frøknen: – Du, Brille…
Brille: – Ja?
Frøknen: – Jeg lurte på om du kunne tenke deg å gå hjem med meg i kveld?
Brille: – Ta følge hjem, tenkte du? Ja, det går helt fint.
Frøknen: – Det var vel ikke akkurat det jeg tenkte på…
Brille: – Eh, neivel… Hva var det du tenkte på?
Frøknen: – Nei, altså…
Frøknen sendte Brille et blikk som fikk han til å innse at hodet hans av og til ikke følger helt med.
Brille: – Øh… Er dette en invitasjon til å bli med deg hjem?
Frøknen: – Jeg tenkte vel egentlig at jeg kunne bli med deg hjem, men ja.
Brille: – Eh, nå?
Frøknen: – Hmm… Når hadde du tenkt å dra hjem, egentlig?
Brille: – Eh, strengt tatt hadde jeg håpet å være her et par timer til, kanskje…
Frøknen: – Et par timer?
Brille: – Ja…
Frøknen: – Men da har vi en deal, da?
Brille: – Ja, vi har kanskje det?
Frøknen: – Ingen grunn til panikk, Brille. Jeg finner deg…
Brille: – Betryggende…

Du vet du har vært lite i forelesning når foreleseren takker for at du dukker opp.

Brille hadde på en eller annen merkelig måte havnet på feil side av Ping, noe som betydde at han satt rett ved siden av en kvinnelig skapning med et relativt fordelaktig utseende.
Hun: (Peker på vinduet) – Se, det er så varmt her inne at det dugger på vinduet.
Brille: – Ja…
Hun: – Det er bare fordi du er så heit.
Brille: – Det var vel kanskje litt å ta i.
Hun: – Nei, jeg mener det. Du er skikkelig heit.
Brille: – Åpenbart…
Hun: – Nei, jeg mener det virkelig. Du ser virkelig bra ut.
Brille vurderte å klype seg selv i armen.
Hun: – Uff, dette hørtes bare skikkelig ironisk ut. Men jeg mener det, du er skikkelig heit.
Brille rakk ikke å klype seg i armen før han kjente noe som strøk den forsiktig.

Brille gikk og småpratet med Sjefen og ante som vanlig fred og ingen fare.
Sjefen: – Jo, jeg tok følge med Frøken Tante her for et par dager siden, og etterhvert så kom vi inn på deg…
Brille: – Ja vel?
Sjefen: – Ja, hun fortalte at hun synes du hadde vært så avvisende overfor henne siden hun bestemte at dere skulle forlove dere.
Brille: – Ja, så du forklarte henne at vi nok er for forskjellige til at det kan bli hun og meg?
Sjefen: – Nei, jeg sa at hun bare burde go for it og prøve hardere…
Brille: – Du er virkelig en sann venn i nøden…

Brille var på fest og hadde akkurat vekslet noen ord med en jente som hadde utseendet med seg litt over snittet da Sjefen kom bort, litt over snittet på en snurr.
Sjefen: – Du, er det offisielt ennå, eller?
Brille: – Offisielt?
Sjefen: – Ja, dere sto jo der borte…
Brille: – Vi sto der borte og hva?
Sjefen: – Nei, altså… Hehehe…
Brille: – Vi sto der borte og pratet, Sjefen!
Sjefen: – Men det er offisielt?
Brille: – Offisielt hva da?
Sjefen: – Sammen offisielt.
Brille: – Jeg sto og pratet med henne, Sjefen! Vi sto jo minst en meter fra hverandre.
Sjefen: – Jeg tror det er offisielt!
Brille: – Ja, du vet det vel du…
Sjefen: – Har vi noe pizza, eller?

Brille ramlet ut døren i gangen og gikk nesten rett på Schnappi og Cleopatra som var ute og promenerte.
Schnappi: – Brille! Gi meg en høy fem!
Brille ga Schnappi en høy fem.
Cleopatra: – Kan jeg få en klem?
Brille ga Cleopatra en god klem.
Cleopatra: – Mmmmm…
Schnappi: – Dere må få dere et rom, altså.
Cleopatra: – Men vi har jo det! Hvis du bare går ned gangen, fjerde døren på venstre hånd, gjennom kontoret og forværelse så kommer du til møterommet. Og der…
Schnappi: – Det forklarer jo hvorfor det alltid er opptatt…

Brille var ute. Plutselig kom det en over snittet fin dame bort til Brille.
Fin dame: – Hei… Har du en røyk?
Brille: – Nei, dessverre.
Fin dame: – Åh, det var synd!
Brille kikket rundt i lokalet.
Brille: – Nei, jeg kommer faktisk ikke på noen andre jeg kjenner her som røyker heller. Men du, sånn av ren nysgjerrighet: ser jeg ut som en som røyker?
Fin dame: – Nei, men det er lov å håpe. Det kan jo være du får lyst på en etterpå…
Så forsvant hun.

Noddy og Brille var ute. DJen spilte swingmusikk.
Noddy: – Hvorfor prøver du deg ikke ute på dansegulvet? Jenter elsker jo gutter som kan danse.
Brille: – Eh, altså, jeg tror ikke helt jeg imponerer noen der ute. Men hva med deg, du har jo swingkurs og greier?
Noddy: – Ja, men det virker ikke i praksis.
Brille: – Neivel?
Noddy: – Nei, det er jo ingen danseskole som har farlig glatt gulv med øl utover hele, spisse albuer i ryggen og hinderløyper av falne.
Brille: – For ikke å snakke om svette håndflater som gjør at hun glipper midt i et trinn.
Noddy: – Jeg skjønner ikke at man ikke kan lage danseskoler som forbereder deg på livet.

Brille var på fest. Plutselig kom Vilde bort.
Vilde: – Brille, elsk meg.
Brille: – Eh…
Vilde: – Så gjør det, da. Hold rundt meg og elsk meg.
Brille forsøkte å holde rundt Vilde, men visste ikke helt hvordan man elsket noen sånn helt uten videre, på kommando.
Brille: – Sånn?
Vilde: – Ah, det er så deilig når du elsker meg.
Brille: – Eh, ja…
Vilde: – Synes ikke du det er deilig når du elsker meg også?
Brille: – Eh, jo da…
Vilde: – Jeg synes vi burde elske sammen oftere.
Brille: – Øh…