Brilles blogg

Frøken Frempå: – Brille, du må komme på besøk til meg i leiligheten min!
Brille: – Har ikke moren din fortalt deg at du ikke skal ta med deg fremmede menn hjem?
Frøken Frempå: – Du er ingen fremmed. Jeg har jo sovet i sengen din.
Frøken Streng: – Brille…
Brille: – Eh, altså… Jeg var ikke i sengen samtidig, kan du si.
Frøken Streng: – Du inviterer bare jenter hjem til å sove i sengen din?
Brille: – Nei, altså, det var ikke min skyld at hun sovnet i min seng.
Frøken Streng: – Det er aldri din skyld.
Brille: (lavt) – Nei, det er faktisk aldri det.

Hun hadde plassert en øl i Brilles hånd, en stol under Brilles bak og lansert et diskusjonstema etter Brilles smak. Så fant hun ut at hun måtte en liten tur for å pudre nesen.
Hun: – Du må love å sitte her.
Brille tenkte at det jo måtte gå greit.
Brille: – Det går nok bra, det.
Hun: – Men jeg kommer tilbake, jeg lover. Og da må du sitte her.
Brille: – Jeg sitter her, jeg.
Hun: – Dette er ikke som når jeg sier at jeg kommer tilbake, jeg kommer virkelig tilbake. Jeg skal være kjemperask, men da må du love å sitte her.
Brille: – Det ordner seg nok det.
Hun: – Du må love!
Brille lurte på om hun snart kom til å dra inn en høyesterettsjustitiarius eller Obama så han kunne avlegge eden.
Brille: – Jeg lover.
Det endte med at hun plasserte Brille i hennes veskes varetekt og gikk for å pudre nesen.

Du vet at du har effektive venner når de rekker å bli forlovet, gravide og nesten ferdigflyttet til USA mellom hver gang du ser dem.

Eventuelt at du ser vennene dine alt for sjelden.

Eksamensvakt: – Nei, Gud, det e du som e han kosebamsen, e det ikkje?
Brille visste ikke helt hva han skulle si, men ansiktsuttrykket tatt i betraktning behøvde han ikke engang bekrefte.

Brille var på fest. Til tross for at den var godt i gang var den definitivt ikke over. Plutselig kom det en søt, liten frøken bort til ham.
Frøknen: – Du, Brille…
Brille: – Ja?
Frøknen: – Jeg lurte på om du kunne tenke deg å gå hjem med meg i kveld?
Brille: – Ta følge hjem, tenkte du? Ja, det går helt fint.
Frøknen: – Det var vel ikke akkurat det jeg tenkte på…
Brille: – Eh, neivel… Hva var det du tenkte på?
Frøknen: – Nei, altså…
Frøknen sendte Brille et blikk som fikk han til å innse at hodet hans av og til ikke følger helt med.
Brille: – Øh… Er dette en invitasjon til å bli med deg hjem?
Frøknen: – Jeg tenkte vel egentlig at jeg kunne bli med deg hjem, men ja.
Brille: – Eh, nå?
Frøknen: – Hmm… Når hadde du tenkt å dra hjem, egentlig?
Brille: – Eh, strengt tatt hadde jeg håpet å være her et par timer til, kanskje…
Frøknen: – Et par timer?
Brille: – Ja…
Frøknen: – Men da har vi en deal, da?
Brille: – Ja, vi har kanskje det?
Frøknen: – Ingen grunn til panikk, Brille. Jeg finner deg…
Brille: – Betryggende…

Du vet du har vært lite i forelesning når foreleseren takker for at du dukker opp.

Brille hadde på en eller annen merkelig måte havnet på feil side av Ping, noe som betydde at han satt rett ved siden av en kvinnelig skapning med et relativt fordelaktig utseende.
Hun: (Peker på vinduet) – Se, det er så varmt her inne at det dugger på vinduet.
Brille: – Ja…
Hun: – Det er bare fordi du er så heit.
Brille: – Det var vel kanskje litt å ta i.
Hun: – Nei, jeg mener det. Du er skikkelig heit.
Brille: – Åpenbart…
Hun: – Nei, jeg mener det virkelig. Du ser virkelig bra ut.
Brille vurderte å klype seg selv i armen.
Hun: – Uff, dette hørtes bare skikkelig ironisk ut. Men jeg mener det, du er skikkelig heit.
Brille rakk ikke å klype seg i armen før han kjente noe som strøk den forsiktig.

Brille gikk og småpratet med Sjefen og ante som vanlig fred og ingen fare.
Sjefen: – Jo, jeg tok følge med Frøken Tante her for et par dager siden, og etterhvert så kom vi inn på deg…
Brille: – Ja vel?
Sjefen: – Ja, hun fortalte at hun synes du hadde vært så avvisende overfor henne siden hun bestemte at dere skulle forlove dere.
Brille: – Ja, så du forklarte henne at vi nok er for forskjellige til at det kan bli hun og meg?
Sjefen: – Nei, jeg sa at hun bare burde go for it og prøve hardere…
Brille: – Du er virkelig en sann venn i nøden…

Brille var på fest og hadde akkurat vekslet noen ord med en jente som hadde utseendet med seg litt over snittet da Sjefen kom bort, litt over snittet på en snurr.
Sjefen: – Du, er det offisielt ennå, eller?
Brille: – Offisielt?
Sjefen: – Ja, dere sto jo der borte…
Brille: – Vi sto der borte og hva?
Sjefen: – Nei, altså… Hehehe…
Brille: – Vi sto der borte og pratet, Sjefen!
Sjefen: – Men det er offisielt?
Brille: – Offisielt hva da?
Sjefen: – Sammen offisielt.
Brille: – Jeg sto og pratet med henne, Sjefen! Vi sto jo minst en meter fra hverandre.
Sjefen: – Jeg tror det er offisielt!
Brille: – Ja, du vet det vel du…
Sjefen: – Har vi noe pizza, eller?

Brille ramlet ut døren i gangen og gikk nesten rett på Schnappi og Cleopatra som var ute og promenerte.
Schnappi: – Brille! Gi meg en høy fem!
Brille ga Schnappi en høy fem.
Cleopatra: – Kan jeg få en klem?
Brille ga Cleopatra en god klem.
Cleopatra: – Mmmmm…
Schnappi: – Dere må få dere et rom, altså.
Cleopatra: – Men vi har jo det! Hvis du bare går ned gangen, fjerde døren på venstre hånd, gjennom kontoret og forværelse så kommer du til møterommet. Og der…
Schnappi: – Det forklarer jo hvorfor det alltid er opptatt…