Brilles blogg

Brille hadde blitt lurt med på Ikea under påskudd av å få kjøre med henger. Imidlertid strandet hele opplegget fort i stueavdelingen.
Frøken Gylden: – Kva er det der?
Brille: – Det er et sånt laptopbord som du har under PCen når du sitter med den i fanget.
Frøken Gylden: – Sånn er det altså når du må passe på de små svømmerene dine…
Brille: – Jeg tror kanskje at eggene dine også foretrekker en jevn temperatur.
Frøken Gylden: – Kva? Kaller du meg gammel?
Brille: – Eh, nei. Jeg bare…
Frøken Gylden: – Kaller du meg gammel?
Brille: – Nei, jeg tror bare at egg også foretrekker…
Frøken Gylden: (avbryter) – Kaller du meg gammel?

Brille skjønte fort at dette var en diskusjon man ikke kom til å komme seirende ut av, og lurte på om ballrommet var det mest fornuftige stedet å befinne seg den neste timen…

Brille hadde akkurat spurt frøken Frilynt om hun kunne hjelpe han litt.
Frøken Frilynt: – Ja, nå har jeg faktisk tid, for nå har NAF fått trukket Svensken ut av hekken min.
Brille: – Akkurat…

Telefonen ringer. Det er Sjanten.
Brille: – Du er vel ikke på ditt mest strategiske midt på natten.
Sjanten: – Jeg skjønner ikke hva du mener…
Brille: – Først så får du med deg dame hjem, og så, idet vi var på vei til nach, så omdirigerer du hele kortesjen hjem til deg?
Sjanten: – Jeg var jo sykt keen på nach…
Brille: – Du tror kanskje ikke at hun kanskje var keen på noe annet?
Sjanten: – Nå henger jeg ikke helt med her…
Brille: – Det var vel kanskje ikke verdens mest romantiske forhold da det sto fem andre inne på rommet ditt mens hun lå i fosterstilling under dynen din.
Sjanten: – Nei, hun nevnte forsåvidt noe om at hvis hun hadde vært tyve hadde hun antagelig gått og tatt liv av seg.
Brille: – Flaks for deg at du kun dater eldre kvinner.
Sjanten: – Jeg er jo gammel selv!
Brille: – Kan være. Men du har ikke dårlig samvittighet?
Sjanten: – Nei, eller… Jeg har tatt bedre beslutninger. Men det virket ganske fornuftig akkurat da…
Brille: – De fleste beslutninger gjør som regel det.
Sjanten: – Men var det et bra nach?
Brille: – Jo, da. Etter å ha servert pizza til gjengen, koste jeg meg med to kopper whiskey for å bli kvitt hosten. Og da han du bor vegg i vegg med tok et svalestup over bordet bestemte vi oss for at det var på tide å dra etter å ha plassert tre stykker i skje inne i sengen hans. Han som lå i fosterstilling over puffen var så tung at vi ikke fikk flyttet på ham.
Sjanten: – Hm, det forklarer hvorfor det ser ut som det gjør her.

Brille hadde knapt ramlet inn døren.
Frøken Frilynt: – Brille, jeg har bestemt meg for at jeg skal utnytte deg mer enn kjæresten min fremover.
Brille: – Akkkurat…

Frøken Frempå ringte.
Frøken Frempå: – Hei, Brille!
Brille: – Hei.
Frøken Frempå: – Jeg lurte på, er du hjemme om to helger.
Brille: – Ja, jo, jeg er vel det.
Frøken Frempå: – Flott, da kommer jeg og overnatter.
Brille: – Akkurat. Men pleier ikke du å bo hos søsteren din når du er her?
Frøken Frempå: – Jo.
Brille: – Men ikke nå?
Frøken Frempå: – Jo, du er bare en backup. Hvis vi blir uvenner.
Brille: – Er dere uvenner?
Frøken Frempå: – Nei, men det hender jo at vi blir det.
Brille: – Akkurat.
Frøken Frempå: – Eh, altså, nei. Jeg ringte egentlig bare for å sørge for at det ikke var noen andre jenter i huset den helgen.
Brille: – Jeg tror kanskje at hun som bor venn i vegg nesten må få lov til å være hjemme den helgen.
Frøken Frempå: – Men det skal hun få lov til. Jeg skulle bare sørge for at det ikke er noen andre jenter i sengen din den helgen.
Brille: – Akkurat. Hvorfor det?
Frøken Frempå: – For der skal jeg ligge.
Brille: – Så jeg er forvist til sofaen?
Frøken Frempå: – Nei, du skal ligge der sammen med meg.
Brille: – Akkurat…

Brille befant seg i en større menneskemengde. Hvorfor var egentlig ganske uklart.
Frøken Fri: – Brille, du får til alt du. Hvordan klarer du det?
Brille: – Nei, det er ganske mye jeg ikke fikser. Den listen er lang, for å si det sånn.
Frøken Fri: – Den listen vil jeg se en gang…
Brille: – Det tar nok litt tid å fullføre den, for den kommer til å bli kjempelang.
Miss Beast: (overhører listesnakket) – Ka? Liste? Den vil eg på! Kan eg få være på den?
Brille: – Tro meg, det er en liste du ikke vil være på.
Miss Beast: – Men eg vil! Eg vil!
Brille: – Jeg tror virkelig ikke du vil det.
Miss Beast: – Jo! Eg vil!
Brille: – Hvis du fortsetter sånn ender det med at du havner på den. Men du, jeg tror kanskje du bør få deg en Solo nå.
Miss Beast: – Solo? Å ja!
Brille: – Der røk du ut av den. Se, så går vi og kjøper en til deg. Den ølen kan jeg ta tror jeg.
Miss Beast: – Men eg vil! Eg vil!
Brille: – Solo eller liste?
Miss Beast: – Åh, det er så vanskelig å bestemme seg.
Brille: – Da begynner vi med Soloen.

Brille sto og snakket med Frøken Sting da Mr. Kontroll kom bort.
Mr. Kontroll: – Brille, eg har en jævelig dårlig nyhet. Eg snakket med resten av gjengen, og de sa det var no go for alkoholer i budsjettet.
Frøken Sting: – Søkte du om alkohol i budsjettet?
Mr. Kontroll: – Ja, Brille søkte om “Kreativt fludium”. J***** bra, alle vet jo at man blir mer kreativ av alkohol.
Frøken Sting: – Fantastisk, Brille!
Mr. Kontroll: – F*** heller, Brille ha jo forsket på dette siden han var seksten år, ikkje sant. Det er jo j***** mye arbeid for ingenting.
Frøken Sting: – Jeg liker Brille. Brille er flink.
Mr. Kontroll: – Eg vet!
Brille: – Men hva gjør vi da?
Frøken Sting: – Brille er flink til å klemme også. Brille, gi meg en klem!
Brille klemte Frøken Sting.
Mr. Kontroll: – Ikkje tænk på det. Eg fikser det!

Frøken Trader hadde tatt Brille under armen og skulle til å geleide ham inn. På veien traff de to venninner av Brille som hilste mer enn vennlig på ham.
Frøken Trader: – Ojsann, noen er populære her, skjønner jeg…
Brille: – Eh, jeg tror de er opptatt…. Høflighetsgreie…
Frøken Trader: – Du kan jo legge inn noen aksjer…
Brille: – Det blir litt som å sette pengene i banken, det blir veldig forventet avkastning hvis du skjønner hva jeg mener.
Frøken Trader: – Jeg tror på børsoppgang. De signalene til markedet sendte futureprisen i taket for å si det sånn.
Brille: – Er du megler eller noe, eller?
Frøken Trader: – Nei, men jeg tar det oppdraget der for å si det sånn. (Snur på hælen.)
Brille: – Hei, har jeg noe jeg skulle sagt her?
Frøken Trader: (På vei nedover gangen) – Nope, nå er det jeg som forvalter porteføljen…

Sjefen hadde funnet seg en strøken frøken i rød kjole, og vinket Brille bort.
Frøken Rød: – Au, jeg har så vondt i tommelen. Jeg tror jeg har forstuet den.
Sjefen: – Jeg anbefaler alkohol mot sånt. Jeg kan ta med meg reseptblokken min i baren og skrive ut noe til deg. På blå resept.
Frøken Rød: – Hjelper det, da?
Sjefen: – Alkohol hjelper mot alt. Jeg tror tequila er tingen her. Vi kan begynne med en shot og jobbe oss videre derfra. Stol på meg, jeg har lynkurs i medisin.
Frøken Rød: – Er du helt sikker på at det er en god idé?
Brille: – Inntil i morgen er det nok det. Men det er jo ikke noe vits i å fyre av alt kruttet med en gang. Sjefen kan sikkert blåse på, han er flink til sånt.
Frøken Rød: – Det hørtes ut som en god idé.
Sjefen forsøkte å blåse på.
Sjefen: – Hjalp det?
Frøken Rød: – Litt, kanskje.
Sjefen: – Du vet, Brille her har varme hender.
Frøken Rød: – Har du?
Brille: – Eh…
Sjefen: – Ja, han er barnebarnet til Snåsamannen. Egentlig så pleier han å gå med grillvotter på hendene så han ikke skal brenne folk, men han har klart å beherkse seg.
Frøken Rød strakk frem tommelen.
Frøken Rød: – Da må du heale den.
Brille: – Eh, altså, jeg tror ikke…
Frøken Rød: – Kom igjen, du er mitt siste håp, ellers må jeg innom legevakten.
Brille: (mumlende) – Det kunne kanskje vært greit uansett…
Frøken Rød: – Du må heale, Brille. Legg hendene dine rundt tommelen min og konsentrer deg.
Sjefen: – Da var den i orden, så da går jeg på do.
Brille: – Vent, du kan ikke bare…
Sjefen forsvant bortover gangen.
Frøken Rød: (avbryter) – Konsentrer deg, Brille!
Brille: – Eh, jeg gjør så godt jeg kan.
Frøken Rød: – Jeg tror det går bedre hvis du gjør sånn med ansiktet (skjærer grimase).
Brille: – Eh, akkurat.
Frøken Rød: – Så gjør det, da.
Brille: – Eh, ja…
Brille forsøkte å skjære grimase.
Frøken Rød: – Hjelper det?
Brille: – Eh, det må nesten du fortelle meg, det er jo du som er pasienten her.
Frøken Rød: – Mmm, ja, jeg føler det. Men du kan kanskje prøve litt hardere. Det er viktig at du får inn all positiv energi. I universet, altså. Ikke din egen. Jeg vil ikke at du skal bli helt utslitt. Enda…
Brille: – Eh, det er bare det at det er veldig dårlige mottaksforhold her. Mye sten og betong og sånt.
Frøken Rød: – Jeg skjønner. Men jeg synes det hjelper, altså. Er du god til å blåse på?
Brille: – Nå er det vel egentlig Sjefen som…
Frøken Rød: (avbryter) – Bare blås på den, du, så ordner dette seg.
Brille: – Eh, ja…
Brille forsøkte å blåse på tommelen.
Frøken Rød: – Mmm… Du var skikkelig flink! Hvorfor er ikke du lege?
Brille: – Jeg kler ikke hvit frakk.

Brille satt i sofaen og pratet med Sjefen da Frøken Gylden plutselig brøt inn i samtalen.
Frøken Gylden: – Eg har pålagt meg selv sølibat.
Brille: – Det var jo veldig ergelig, akkurat nå som jeg skulle til å prøve meg på deg.
Frøken Gylden: – Men eg kan gjøre eit unntak hvis sånne som deg dukker opp. Det er bare å prøve seg!
Sjefen: – Akkurat det hørtes ut som et prinsipp jeg kunne klare å følge..
To sekunder senere satt Frøken Gylden skrevs over Brille i sofaen mens hun klemte på ham.
Frøken Gylden: – Eg gleder meg til du skal prøve deg på meg.
Brille var ikke helt sikker på hvem det var som skulle prøve seg på hvem, og prøvde å unngå å få hår i munnen.