Brilles blogg

Jeg hadde glemt hvor utrolig mye jeg savnet festene med mine gode, gamle venner.
For hvem andre er det vel som klinke edru kan sitte i en overfylt sofa og saklig diskutere hvor heldig eller uheldig det er å ha konstant PMS (en diskusjon som polariserte seg kraftig i leirene “tenk å aldri ha smertene” og “tenk å alltid å ha humørsvigningene”) for så å la diskusjonen gli over på hva som gjør en superhelt til en superhelt (er det kostymet, superkreftene eller den fine damen?) til vi endte opp rundt den store diskusjonen om hvem som hadde barnsligst underskrift da de var ti år gamle med tilhørende demonstrasjoner (som selvfølgelig førte til en ødelagt blinkepenn som igjen førte til at vi endelig fikk vite hvem det var som ødela ringeklokken under Tones bursdag.)

Hvor ironisk er det ikke at iTunes akkurat når jeg skriver disse linjene bestemmer seg for å spille Morrissey med “Hold on to your friends”? Jeg gleder meg til jul allerede!

På oppfordring fra Kristin poster jeg denne vitenskapelige artikkelen om effekten av Kristin-bølgen, forfattet etter mal fra mine fantastiske forsøksrapporter under Skånlands stødige veiledning.
Kristin-bølgen

Hensikt
Hensikten med forsøket var å teste ut den mye omtalte Kristin-bølgen.

Utstyr

• To datamaskiner
• Internettilkobling (vekselvis bredbånd og ikke-så-bredt-bånd, også referert til som “smalbånd”)
• Bærturen
• Brilles blogg
• Statcounter

Tegning
Tegning av forsøket er i dette tilfellet uvesentlig. Litt morsomt hadde det imidlertid vært hvis Tone hadde laget noe vi kunne illustrere dette med, jeg elsker de små tegningene på bloggen hennes.

Fremgangsmåte
Torsdag formiddag (like før ti lokal tid), la Kristin ut en lenke til Brilles blogg på Bærturen med oppfordring til alle besøkende om å ta en tur innom Brilles blogg. Imens sørget Brille for at hans Statcounter nøye talte og registrerte alle nye besøkene på bloggen hans.

Resultater
Slik så besøksgrafen til Brilles blogg ut ved midnatt tirsdag:

Konklusjoner
Etter å ha sett på grafene, legger vi merke til et kraftig hopp på torsdagen hvor lenken ble publisert. Brilles blogg noterte da årsbeste med hele 79 unike besøkene. Dagen etter noterte Brilles blogg seg imidlertid årsbeste hva gjelder ulike sidelastinger med hele 134 sidelastinger i løpet av dagen. Vi ser imidlertid at grafen allerede har begynt å normalisere seg på lørdagen, med en naturlig dropp på søndagen (Brilles venner har annet fornuftig å studere på hviledagen enn Brilles blogg.) Verdt å merke seg er at det i løpet av forsøksperioden kun har blitt lagt igjen én kommentar på noen av Brilles poster, som av andre har blitt omtalt som “en smule underholdene”.
Den mye omtalte Kristin-bølgen kan derfor beskrives som en stor tsunami etterfulgt av det som på fagspråket ofte refereres til som “høyere vannstand enn normalt”.

Det begynner å gå opp for meg at jeg begynner å bli gammel når vennene mine legger igjen hilsener i bloggen min hvor de bemerker at de ikke ser meg lenger. At jeg for et par uker siden var på fest med alle de jeg vokste opp med, og hvor festen utartet seg til en slags selskapslek hvor man kastet ball til hverandre og lurte på når man skulle gifte seg og få barn gjør ikke saken noe bedre (spesielt ikke fordi alle der er på full fart inn i både ekteskap, farskap og det som verre er.)

Litt bedre føles det da å vite at nesten samtlige (av de giftesyke i hvert fall) vennene til Brille er fire-fem år eldre enn han, med faste og langvarige forhold og snart ferdigstuderte. Og fire-fem år er et hav av tid, nok tid til at Brille kan finne på masse morsomme og sprø ting, treffe masse spennende mennesker og besøke merkelige steder på jorden. Derfor går Brille nå ut i sommernatten her ute i den norske fjellheimen og kikker litt på stjernene. Det er ikke sikkert det blir så mye tid til det om en fire-fem år, når bryllup og avkom skal planlegges (selv om Brille sannsynligvis kommer til å bruke mer tid under stjernene enn til bryllupsplanlegging, ryktene sier at alle jenter har planlagt bryllupet sitt siden de var ti år gamle, og da kan det strengt tatt ikke gjenstå så mye når de er tjuefem…)

Advarsel: Denne bloggposten er ikke morsom med mindre man skjønner internhumoren rundt “fleibede abekatt” som oppsto på en post-it-lapp på en dør på et nachspiel på et hotellrom på et hotell med softismaskin. Alle dere andre får ha meg unnskyldt…
Av og til slår det meg at agurktiden kanskje er det beste som kan skje. For når man leser slike saker, hvem kan vel la være å le høyt og livsforlengende?

Og til deg som googlet “kjøpe briller på nettet” og havnet her: jeg håper du koste deg! Hva med disse?

Det var morgen. Jeg ante fred og ingen fare, med frokosten trygt plassert foran meg og radioen (som en eller annen hadde satt på P4 for anledningen) stående på kjøkkenbenken, da en eller annen inni radioen bestemte seg for å spille Backstreet Boys med Everybody. Så langt all vel, fjortisene må jo få sitt de også. Bekymringen kom først da tekstlinjene “As long as there´ll be music, we´ll be coming back again” kom som lyd fra klar himmel. Panikken begynte å bre seg, og det gikk opp for meg at jeg i realiteten sto foran to valg: å høre comeback på comeback fra Backstreet Boys til jeg dør, eller klare meg uten musikk til jeg lider samme ublide skjebne. Det var som å velge mellom fanden og hans oldemor. Mellom et tragisk liv og et tragisk liv. Jeg begynte å frykte at enden var nær. Da gikk et lys opp for meg. Jeg kunne jo bare gjøre som næringslivet gjør; outsource hele greien til de som har peiling på det. Så til alle dere BSB-fans der ute, dere som hadde svære plakater av de fem guttene på rommet deres til lenge etter at det var anstendig, dere som satt utenfor Oslo Spektrum i mange timer for så å stå som sild i tønne mellom svette og illeluktende fjortiser for å få et lite glimt av bakgateguttene og som fremdeles synger med når sangene dukker opp på radio: værsågod, her har dere min andel Backstreet Boys, ta den, behold den, bruk den, gjør hva dere vil med den. Selv stikker jeg hodet ned igjen i sær alternativ rock som renser sjelen og øregangene og bringer harmonien tilbake i mitt liv.

P.S. Hvis jeg bare klarer å få slengt inn en eller annen lysfontene her, kunne jeg vikariere for herr Behn. Sånn hvis han skulle trenge enda mer ferie enn han allerede har.

Espen er en artig skrue. Til helgen skal han lede 30 speidere på flåtetur ned Drammenselven. Fordi lastebilen med flytetønnene veltet i forrige uke, er det høyst tvilsomt om hele konstruksjonen vil flyte, men Espen er like glad. Det mest hysteriske er imidlertid han Espen har ansatt som sikkerhetskonsulent eller noe i den duren. Han skal nemlig tilbringe helgen i en liten Pioner-jolle i fullt dykkerutstyr, sånn i tilfelle det skulle gå noen over bord. Legevakten er underrettet og forbereder seg på å skrelle drakten av han i 19-tiden på søndag…