Brilles blogg

– Hvordan går det med piken med gullkjolen?
Fatima setter seg ned ved siden av Brille. Han kikker bort på henne.
– Men så fortell, da!
– Fatima, begynner Brille.
– Jeg har jo ikke sett piken med gullkjolen siden vi traff henne for snart to måneder siden.
– Men dere er jo skapt for hverandre!
– Hun har kjæreste.
– Liten bagatell. Hun skjønner fort at det er du som er mannen i hennes liv.
– Fatima! Jeg trodde du var en rettroende muslim. Har ikke dere noen sånne bud om å bryte ekteskapet eller noe sånt?
– Jo, jo. Men ekteskap er en ting. Et forhold kan man da bryte opp. Ingen big deal. Hun kommer garantert til å gjøre det når hun finner ut at du er drømmemannen.
– Men først må jeg jo treffe henne igjen.
– Så inviter henne med på kino. Da skjønner hun at du mener alvor.
– Jeg kan jo ikke invitere en jente som er i et forhold med på kino for å bli sammen med henne. Det er umoralsk.
– Problemet med deg er at du er alt for samvittighetsfull.
– Og det kommer fra deg?
– Ja!
Fatima kikker ut i luften.
– Men du må i hvert fall love meg å komme i bryllupet mitt.
– Skal du gifte deg?
– Nei, men det gjelder å planlegge.
– Har du planlagt bryllupet ditt allerede?
– Selvfølgelig! Og ikke bare mitt…

Brille har funnet ut hvem hans mystiske nattavenn er. Etter en lang og strevsom etterforskning viser det seg nemlig at nattavennen ikke er noen annen enn den syvogethalvt år gamle datteren til en av Brilles venninner. Og for dere som nå tenker at det vel var lovlig ungt og pønsker ut morsomme vitser om barnerov, det kommer mer.

Det hadde seg nemlig slik at Brille var ute med en stor gjeng venner og spiste pizza her for ikke lenge siden. Og fordi det var pizza, og fordi det var lite vits i å bruke opp en barnevakt på en pizzakveld, ble syvogethalvtåringen med mammaen sin. Og siden vi her snakker om en syvogethalvtåring som definintivt liker å være i sentrum, må det har fortonet seg som det reneste paradis å få oppmerksomheten til noenogtyve unge voksne som egentlig kunne tenkt seg en liten hjerteknuser på deltid. Syvogethalvtåringen fant imidlertid rimelig fort ut at Brille var morsomme saker. Ikke bare står håret hans til alle kanter, men det faktum at han er godt over 1,64 gjør han til en morsom klatrevegg. Dermed inkluderer bildene fra kvelden et legendarisk blinkskudd hvor Brille står og noterer på en blokk med syvogethalvtåringen hengende på ryggen med armene litt vel godt rundt halsen hans. Like uforglemmelig var det da Brilles gode venn skulle fortelle om da han gjennomsøkte rommet til Brille på jakt etter porno under bursdagen hans, mens det eneste han fant var biografien om Trygve Hegnar. Brilles venn hadde ikke før rukket å nevne p-ordet før han så inn i to forskremte barneøyne, og begynte å stamme “Bøker. Bøker.” Han har forøvrig fremdeles ikke turt å spørre mammaen om hun fikk spørsmålet “Mamma. Hva er porno for noe?” da de kom hjem.

Helt forskremt kan hun tydeligvis ikke være, for syvogethalvtåringen har vært Brilles hovedleverandør av nattameldinger de siste ukene. Og som ikke det er nok har hun befalt både Brille og mammaen sin om at Brille må være barnevakt neste gang. Brille trodde rekkefølgen var at man først fikk seg kjæreste, deretter ble gift og så fikk barn. Men nå later det til at Brille kjører livet oppned. Og hvis det resulterer i at man får en ferdig oppdratt syvogethalvtåring til låns et par ganger i måneden, og ens eneste oppgave er å være kul onkel, er han helt for det.

Dommeren: – Ja, Brille. Du står her tiltalt for å ved hjelp av en bloggpost ha ført to unge mennesker sammen. Erklærer du deg skyldig etter tiltalen?
Brille: – Absolutt!
Dommeren: – Du vet hva dette innebærer?
Brille: – Bryllup? Taler? Fest og moro?
Dommeren: – Dette er uhørt, Brille! Du har med viten og vilje ført to uskyldige unge mennesker sammen. Er du virkelig klar over hva du har gjort?
Brille: – Ja. Det vil si, jeg var ikke det da jeg først postet bloggposten, men du vet, det skjer mange morsomme ting her i verden, og dette er definitivt en av dem.
Dommeren: – Det er det verste jeg har hørt!
Brille: – Spør du meg, er dette det beste jeg har hørt.
Dommeren: – Du burde skamme deg!
Brille: – Det ser jeg ingen grunn til. Jeg har jo bare gjort min plikt som borger.
Dommeren: – Kaller du å poste visse personers kjærlighetspreferanser offentlig for å gjøre sin plikt som borger?
Brille: – Strengt tatt er det min plikt å skrive om det som opptar meg. Hvorfor ellers skulle jeg blogge? Og at jeg tilfeldigvis i en innskutt bisetning skulle nevne noe om visse personers kjærlighetspreferanser er vel noe man må regne med under det som opptar meg.
Dommeren: – For en moral!
Brille: – Men jeg må jo få understreke at det skjedde uten noen som helst form for identifikasjon, som alt annet på Brilles blogg.
Dommeren: – Hvordan kan det ha seg at denne kjærlighetspreferansen som du blogget om kjente igjen seg selv hvis du anonymiserte alle i bloggposten?
Brille: – Jo, nå skal du høre. Denne venninnen min som jeg blogget om ga frivillig lenken til Brilles blogg til sin kjærlighetspreferanse for at han skulle kunne lese litt om meg. Det hun glemte å gjøre var å sjekke hva jeg hadde blogget om sist. For der lå jo nettopp posten om hennes kjærlighetspreferanser. Så denne fyren la sammen to og to, han virker relativt oppegående spør du meg – det har da aldri vært noen forbrytelse, og spurte min venninne om det var henne jeg hadde blogget om. Min venninne skummet deretter innlegget raskt, omtrent til hun så at det var henne, og sa ja. Senere tok hun seg tid til å lese innlegget i sin helhet, og da skjønte hun hva hun hadde svart ja på. Men fyren ante tydeligvis et lite håp, og du vet, det gikk jo strålende. Jeg hadde jo oppmuntret henne så mye jeg kunne, for han hørtes jo ut som en ålreit fyr.
Dommeren: – Hva??? Oppmuntret du henne til å innlede et forhold? Har du gått helt fra vettet?
Brille: – Nei, jeg håper ikke det. Det gikk jo så fint forrige gang jeg oppmuntret en venninne til å satse på en fyr, så jeg tenkte at da kunne jeg gjenta suksessen.
Dommeren: (bøyer seg kraftig frem over lovsamlinger og alt annet på bordet foran han og skriker) – Har du gjort dette før? Er du fullstendig riv ruskende gal?
Brille: – Nei, jeg håper da ikke det. De er jo lykkelige alle sammen, og hva er bedre enn det?
Dommeren: – Er du klar over hvilken fare du er for samfunnet? Hva ville skje hvis alle holdt på som deg?
Brille: – Ja, si det. (Brille tier klokt om at verden mest sannsynlig hadde blitt et fantastisk mye bedre sted å være hvis all spelising var like enkelt som det han opplevde med sin venninne og hennes kjærlighetspreferanse.)
Dommeren: – Jeg dømmer der herved til seks måneders samfunnstjeneste. Har du noen planer om hva du skal bruke dem til?
Brille: – Vel, jeg har jo bloggen min. Og noen venner som fremdeles er single…

Her om dagen (det er vel riktigere å si uken, for de går alt for fort for tiden) fikk jeg mail fra ProzacRambo som befinner seg i eksil i Nicaragua. Og ProzacRambo, hvis navn er en følge av hennes ekstreme humør og fysiske utskeielser overfor oss andre, overrasket ikke. Mellom frekkheter og andre spydige kommentarer etterlyste hun det ProzacRambo lever og ånder for, nemlig sladder. Brille har derfor forsøkt å vrenge hjernen for å komme på noe. Der var det mye unyttig kunnskap, men sladderet glimret med sitt fravær.

Så hva skriver man tilbake? Brille kunne selvsagt diktet opp noen skandaler. ProzacRambo er jo på den andre siden (undersiden) av kloden uansett, og vil ikke merke noe forskjell. Brille kunne derfor lagt ut i det vide og brede om hvordan deKorte løp og fektet vilt rundt seg med sverd i Oslo sentrum. Han kunne fortalt at Mummi har falt i en av de mange trappene opp til leiligheten, og derfor har gips på begge bena, om frøken Vil som har sluttet på universitetet for å reise Norge rundt i en gammel campingbil for å frelse fedrelandet, eller at frøken Knøtt har blitt sjef for et pyramidespill, og forrige uke ble arrestert under en politirazzia. Historien om da Hønk nesten fikk Idol-Tone på kroken, uten å vite hvem det var, kunne også slått an. Brille kunne smurt skikkelig på og fortalt om at Moteløven har lagt an på en av ProzacRambos beste venninner og at de nå går svanger med planer om å flytte sammen i Moteløvens flunkende nye residens, eller at Lilleblank endelig har funnet mannen i sitt liv – på 1,69.

Men det ville være å lyve. Og det vil ikke Brille drive med. Derfor blir det en vanlig, kjedelig mail til ProzacRambo om at livet går sin vante gang i Tigerstaden uten de store skandalene. Når Brille tenker seg om, tror han at det aldri har vært færre skandaler enn denne høsten. Om det er fordi enkelte befinner seg i Nicaragua vites ikke.

Av og til kan små avstikkere på internett utløse store bevegelser. Det skjedde i dag. Av en eller annen grunn ble jeg sittende og lese i Madeleines underholdende blogg, og kom etterhvert over denne posten. Brille behøver ikke bes to ganger for å kikke på video, og klikket umiddelbart på lenken. Tre hysterisk morsomme minutter fulgte, med småbriller hoppende over skjermen. Flere kom etterhvert til for å besiktige disse to små karene, og tilslutt hadde vi det riktig så trivelig. Hvem sa at internett var asosialt?

Stemningen steg enda noen hakk da det ble slått fast at de to skjermtrollene lignet mistenkelig på to av Brilles studiekamerater. Brilles gode venn og sidekick sendte umiddelbart ut fellesmail med lenke og det hele. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og spesielt i TV-kjelleren var stemningen stor.

Kanskje litt for stor vil noen si, for etter et par timer dukket lenken til enda en video opp på fellesmailen. Og bare så dere er klar over det: dette er TV-Norges fremtid…

Brille får snart et akutt anfall av fyllenerver, og det uten å ha drukket så mye som en dråpe alkohol. Situasjonen er nemlig følgende: på fredagens fantastiske fest skulle Brille kjøre hjem en venninne og en venn. Fordi det var blitt kaldt og Brilles venninne hadde jakken sin i Brilles bil, lånte Brille henne jakken hans som hun beholdt rundt seg til hun gikk ut av bilen hjemme hos seg selv. Deretter kjørte Brille sin kompis hjem, og returnerte til festen. Da alt var over, gikk Brilles venn, en annen venninne og Brille selv og kjøpte seg nattmat før Brille kjørte dem hjem, denne gangen med jakken sin på seg.

Så langt er alt vel – det var to veldig hyggelige kjøreturer, og Brille storkoste seg. Men da Brille skulle tømme lommene dagen etterpå, fant han et større pengebeløp i mynter på innerlommen, et beløp Brille ikke hadde lagt der selv. Brille trodde selvfølgelig at det var hans venninne som hadde lagt myntene der som takk for turen hjem (og eventuelt for lånet av jakken), og sendte straks en melding hvor han takket for den generøse gaven, og la til at han strengt tatt skyldte henne minst én kaffe etter at hun hadde donert ham et beløp som dekket bensinutgiftene i hvert fall ti ganger.
Overraskelsen var derfor stor da Brille natt til søndag fikk melding fra sin venninne hvor hun mente hun ikke kunne ta æren for pengene, hun hadde bare hatt kort på seg og hadde derfor tenkt å betale Brille senere. De siste dagene har Brille derfor jaktet febrisk på opphavet til pengene, men etterfoskningen har foreløpig ikke gitt resultater. Flere mistenkte har innrømmet at jo, de saver noen penger, men ingen vil påta seg ansvaret for at de har funnet veien ned i innerlommen(!) på Brilles jakke.

Imens går Brille livredd rundt og lurer på hvem i all verden det er som forærer ham et slikt beløp sånn helt uten videre. Og det på innerlommen! Eller er det noe Brille ikke husker fra festen fredag kveld..?

Det er en ting jeg lurer på. Er det så hyggelig å møte igjen gamle venner jeg ikke ser så ofte fordi jeg ikke “går lei” dem når jeg ser dem så sjelden, eller er det fordi jeg da får bekreftet at jeg fremdeles har noe til felles med dem? Brille har fundert over dette etter at han var i bursdag til en god venninne på fredag, en venninne Brille har kjent noen år. Der var det selvfølgelig en stor del kjente folk der, venner Brille ikke hadde sett på alt fra et halvt år (grunnet opphold på vanskelig tilgjengelige steder) til én uke (grunnet opphold på samme sted som Brille). Selvfølgelig var det kjempehyggelig å se dem igjen alle sammen, høre hvordan de hadde hatt det, hva de drev med nå og hva de hadde tenkt å drive med videre. Og selvfølgelig innebar det hele en del mimring om det man har opplevd sammen. Brille storkoste seg hele kvelden, noe som kanskje understrekes av tidspunktet han forlot festen på (halv tre-tre er da ingen tid).

At det er så hyggelig å se gamle venner igjen kan jo skyldes at Brille har bra venner. Og det har han jo. Men Brille tror dette rett bunner i en ting. Nemlig vissheten om at man har gode venner man kan treffe daglig eller årlig, og som fremdeler er der for hverandre. Brille skulle ønske at alle var så heldige og haddde så gode venner som han, selvfølgelig med visse unntak. Brille kan gjøre store tabber i vennevalget han også, tabber som kan resultere i historier som dette. Men om hundre år er alt glemt, og livet kan fortsette som normalt. Imens går Brille lange omveier til jobben hvor han dupper av ved jevne mellomrom og drømmer om kaffe. Og kaffeflickan…

Brille har akkurat overlevd en helg bestående av ikke mindre enn to fremragende fester.

Det hele begynte fredag, da Brille og resten av fadderne og fadderbarna inntok et fireroms kollektiv i Vika med det mål å more seg. Og moro ble det definitivt, med vestlendinger iført nærmere ti jakker utenpå hverandre og en promille på nærmere to og en halv og dansker som diskuterte diksjon, for ikke å snakke om sjekkeskolen som foregikk i gangene. Dårligere sjekketriks skal man lete lenge etter, men det urovekkende er at folk ser ut til å sluke det meste hvis de bare har to promille i promille, noe som bekrefter dette med at dømmekraften svekkes kraftig ved inntak av alkoholer. Moro var det også å treffe igjen gamle venner fra ungdomsskoletiden som faktisk husket Brille (for å være helt ærlig hadde Brille aldri kjent henne igjen hvis ikke hun hadde spurt Brille om Brille var Brille.) Hvordan hun kjente igjen Brille? Jo, ganske riktig, på brillene…

Lørdag besluttet Brille å utforske Majorstuens festligheter og gikk på innflytningsfest hos det nyetablerte kollektivet bestående av de tre fremragende bloggere (Kristin, Lisa og Madeleine). Festen gikk stort sett ut på å klumpe seg sammen med de man kjente og holde seg lengst unna alle de andre, noe Brille vil si at de fleste lyktes ganske bra med. Men gøy var det å treffe igjen gode venner, noe som blant annet endte i fysisk utagering med tilhørende magekosing, henrykte omfavnelser og klemmer så inkluderende at selv Bjarne Håkon Hanssen ville blitt misunnelig. Brille må dessverre skuffe de av hans lesere som er ute etter de store skandalene og kjærleikshistoriene, dette er antageligvis det nærmeste noen kom klining.

Brilles samlede alkoholkonsum denne helgen? Nada.

Dere som trodde at kaffeflickan nå var historie og at forrige post var den siste, må tro om igjen. Brille har nemlig noen venner. Venner som tydeligvis ikke vil at Brille skal ha et sosialt liv lenger.

I går bestemte de seg nemlig for å rotte seg sammen og spleise kaffeflickan og Brille, noe som i utgangspunktet høres veldig hyggelig ut. Helt til man hører hvordan det hele forløp seg. Brilles venner bestående av en gjeng på en fem-seks stykker troppet nemlig opp på Brilles faste kaffested for å finne kaffeflickan. Bevæpnet med et bilde av Brille fra 2. klasse påført Brilles mobilnummer bakpå, forsøkte de å finne ut av om noen kjente igjen Brille. Hvilket én av dem gjorde. Brilles strålende venner forklarte (eller forkludret, alt ettersom) deretter situasjonen, og fikk ut av den stakkars (antagelig sjokkerte) svenske brunetten at jo, en av de to andre svenska flickorna som jobbet der hadde pojkvenn. Så overleverte de bildet av Brille fra 2. klasse som fremdeles var påført Brilles mobilnummer, og befalte brunetten å vise det til de to andre svenske tjejene.

Brille kan dermed bare drømme om å noen gang nærme seg den svenske kaffetjejen, hans tidligere faste kaffested og nyte god kaffe. Å bevege seg rundt i Oslos gater er med ett blitt å snike seg rundt hjørner i frykt for å bli slått ned av sjalu pojkvenner eller livredde kaffetjejer (de må jo tro jeg er en gal forfølger.) Dermed er det offisielt klart at Brille har verdens verste venner. For, som en god venn sa da han hørte om hva som hadde skjedd: “Noe så forferdelig hadde ikke engang jeg gjort. Og jeg drikker…”

Brille har brutt regel nummer én i bloggersamfunnet. Han har ikke oppdatert. Slikt er jo egentlig en katastrofe, et svik og fy og skam, men Brille satser på at han kommer unna med en advarsel denne gangen. Han har en god unnskyldning.

Brille er nemlig fadder for de nye studentene. Og de som noen gang har vært igjennom et fadderopplegg vet at det består av mye aktivitet og lite søvn. Sånn er det også med Brilles fadderopplegg. Men siden Brille ikke har drukket mer enn anslagsvis fire øl iløpet av den siste uken (han skulle egentlig bare drikke tre, men ble prakket på én til torsdag kveld for at han ikke skulle stikke hjem) er det stort sett det å få tiden til å strekke til som er et problem.

Da er det godt at man har noen muntre historier fra festene, sånn som da Brille og hans gode venn fra vestlandet (heretter kalt Vestlendingen) klokken kvart over tre fant ut at det kanskje var på tide at festen var over. Vestlendingen skrudde ned musikken og forkynte at nå var det på tide å dra på nachspiel, hvorpå en ganske påseilet fyr kom bort til oss og spurte hvor det var nachspiel hen. “Hjemme hos deg!” var svaret han fikk, hvorpå han tok med seg resten av gjestene og dro hjemover. Eller da en annen av Brilles venner satt og pratet med en jente om noe ganske seriøst, og hun plutselig bare helt ut av det blå sier “Vet du, jeg er ganske god i sengen.”, mens Brilles venn ikke får det med seg (noe som sannsynligvis skyldes et høyt inntak av snublebrus) og bare fortsetter samtalen. Ansiktet hans da vi fortalte han det etterpå var ganske ubetalelig…