Tilfeldig utdrag fra gårsdagens tekstmeldinger:
“Eg var fyllasjuk i dag…”
“Beklager opptrinnet i går, det skal ikke gjenta seg!”
“Kamelene hadde jeg tenkt å beholde selv, men skal se om vi ikke kan få til en leieavtale til “vennepris”…”
Brille har en følelse av at det er et eller annet han har gått glipp av…
Brille var på fest i helgen. Brilles venn hadde sett bunnen på den første vinflasken og jaktet allerede på pappvinen mens han beskyldte bibelskolepikene for å snylte. Da kom en fyr bort.
Brilles venn: – Hei, jeg heter…
Fyr: – Jørn?
Brilles venn: – Nei!
Fyr: – Du ser ut som en Jørn!
Brilles venn: – Det gjør jeg vel ikke!
Fyr: – Jo!
Brilles venn: (peker på Brille) – Hva ser han der ut som da?
Fyr: (til Brille) – Hvis du farver håret sort, kunne du vært sånn emo-fyr og sittet i hjørnet og skrevet dikt og deppet over livet.
Brille: – Det hørtes ikke veldig trivelig ut.
Fyr: – Det er det ikke heller.
Så skjenket Brille opp i glasset hans og sendte han ut i stuen igjen for å fortsette å spre glede.
Brille er på vei ned en isete bakke. Midt i står en gammel dame og strekker ut hånden.
Damen: – Nå var det godt du kom, unge mann!
Brille: – Trenger du hjelp? (Strekker ut hånden sin.)
Damen: – Ja, jeg har vært på sykehuset og alt mulig nå.
Brille: – Huff, er det noe alvorlig?
Damen: – Det er så glatt om dagen.
Brille: – Ja, vi får håpe at isen smelter fort.
Damen: – Nei, for da rekker jeg ikke hjem til fryseren.
Brille: – Da tror jeg det skulle være bart videre.
Damen: – Det var snill gutt, det tenker jeg. (Klapper Brille på kinnet.) Vent litt skal jeg se om jeg har noe til deg.
Brille: – Det er virkelig ikke nødvendig. Ha en fin dag!
Damen: – Da er du her neste gang jeg trenger hjelp også da?
Brille: – Eh, jada.
Du vet du er på fest med tverrsnittet av Blinderen når du har sånne samtaler med bursdagsbarnet klokken halv elleve en fredagskveld.
Bursdagsbarnet: – Det smerter meg å høre at du ikke har lest “Vilje til forskning”*!
Brille: – Har jeg gått glipp av noe?
Bursdagsbarnet: – Absolutt! Vi snakker tross alt om en stortingsmelding som brukes som referanse for hvordan man skal skrive stortingsmeldinger.
Brille nikker imponert.
Bursdagsbarnet: – Du vet hvordan stortingsmeldinger har en tendens til å bare rende ut i “bla bla bla” og ingenting mer? Hvis det er en bra stortingsmelding drøfter den gjerne litt, men “Vilje til forskning” drøfter ikke bare temaene, den ender opp med konkrete bollepunkter med forslag til tiltak.
Brille: – Oj! Jeg burde kanskje lese denne, da…
Bursdagsbarnet: – Jeg har to eksemplarer av den, så du kan få låne et av meg.
Brille: – To eksemplarer av en stortingsmelding?
Bursdagsbarnet: (som om det skulle være den naturligste ting i verden) – Ja.
* “Vilje til forskning”, Stortingsmelding nr. 20 (2004-2005). Lagt frem av daværende undervisnings- og forskningsminister Kristin Clemet. Godkjent i statsråd 18. mars 2005.
Brille sitter i kantinen og spiser lunsj sammen med frøken Duracell og frøken Oversykepleier. Følgelig aner han fred og ingen fare.
Frøken Duracell: (helt ut av det blå, og relativt høyrøstet) – Æ har itj pult siden 16. september!
Brille forsøker diskré å fortsette spisingen, men setter i forvillelsen en vårrullbit i feil rør. Frøken Oversykepleier ser ut som om frøken Duracells utspill er helt dagligdags, og fortsetter med fiskepuddingen, uten å ofre Heimlich eller andre manøvre en tanke.
Frøken Duracell: (uten en blygsel) – Før kunne æ bare pule for å pule…
Hun setter blikket i Brille, som etter en relativt høy flakkende blikk-aktivitet kommer på den briliante ideen at hvis han bare stirrer hardt nok ned i tallerkenen vil hun kanskje komme inn på et annet samtaleemne.
Frøken Duracell: – Ka med dæ, Brille? Har du pult i år?
Brille kikker fremdeles hardt på den ene, lille vårrullen som ligger på tallerkenen mens han rister livredd og nevrotisk på hodet.
Frøken Duracell: – Vil du snakk om det?
Brille: – Eh, nei, jeg tror ikke jeg har behov for det.
Frøken Duracell: – Men æ har det!
Da begynte Brille å se etter nærmeste nødutgang. Heldigvis kom to studiekamerater av Brille og slo seg ned ved bordet. De lurte på hva vi snakket om.
Frøken Duracell: – Nej, bare litt pensum og sånt.
Det er lørdag kveld på Hadeland, og Blå Kors er ikke representert i lokalet. Brille går bort til en venn av seg, la oss kalle ham “Fyr”.
Brille: – Det er en ting jeg har lurt på en liten stund, og som jeg tenkte det var bra å ta med deg nå som du begynner å komme på en liten snurr.
“Fyr”: – ?
Brille: – Den introen hørtes unekelig bedre ut inne i hodet mitt, men glem det. Er det noe mellom deg og hun søte som smiler hele tiden?
“Fyr”: – Ja, samboeren hennes.
Brille: – Akkurat…
“Fyr”: – Men jeg er veldig glad for at du informerte meg om at det snør ute.
Brille var ute med noen gode venner i kveld. Og av en eller annen grunn kom temaet sjekking opp.
Nordlendingen: – Alt jeg kan om sjekking lærte jeg av sersjanten min i militæret.
Brille: – Og hva var det?
Nordlendingen: – At det bare var å fortsette til neste jente hvis du ikke fikk respons. For en eller annen gang må du treffe en som faller for det.
Brille: – Og dette har du praktisert?
Nordlendingen: – Om jeg har! På det meste klarte jeg ti i timen.
Brille: – Hvilket sjekketriks pleier du å bruke?
Nordlendingen: – Hvis det for eksempel satt en dame borte ved baren, så kunne jeg gå bort og si “I might be your father. And I pay you double.”
Brille: – Eh…
Nordlendingen: – Og ellers var det bare å smøre på så tykt som mulig. Hun visste jo ikke noe om at hun dagen etter kom til å våkne opp med en illeluktende og fyllesyk nordlending ved siden av seg…
Det er en myte at menn ikke kommuniserer når de står ved siden av hverandre og later vannet på toalettet. En myte Brille skal knekke en gang for alle med denne historien fra gårsdagens julebord.
Brille kommer inn på toalettet, og foran urinalen står det allerede to karer oppmarsjert.
Første fyr: – … jo, og da var regelen nådeløs. Den som tapte måtte vise underlivet. Og da tapte selvfølgelig hun.
Andre fyr: – Hva skjedde da?
Fyr: – Nei, det var bare å brette oppskjørtet og dra ned strømpebuksen. Også ventet hun til alle fulgte med før hun dro ned (her var de to ferdige og forsvinner ut av rommet).
Fra det nærmeste avlukket kommer det et fnisende “hi, hi, hi, hi”, døren går opp og der står Gøystein og holder seg for magen. – Hå, hå, hå… Fikk du med deg det? Ho, ho, ho…
Brille: – Det var kanskje ikke så lurt med happy hour i baren hele kvelden?
Gøystein: – Hi, hi, hi… I kveld er det veldig lurt. Hå, hå, hå… I morgen, derimot… Hi, hi, hi…
For de av dere som synes det har blitt litt vel mye om sex og samliv her den siste uken, her kommer det endelig noe familievennlig. (Vel, nesten.)
I går det altså juletrefest, og Brille hadde pyntet seg og alle var glade. (Det kan skyldes gløggen, som to ivrige sjeler allerede hadde kokt ihop med blandingsforholdet én del gløgg og én del russisk vann, da Goldfinger synes det ble for svakt og doblet innsatsen av det russiske vannet.) Det var med andre ord stor stemning, og enda bedre ble den da Julenissen ankom festen og spurte om det var noe snille barn der. (Det var det strengt talt ikke.) Julenissen delte deretter ut gaver (eller kastet Twist og prevensjonsmidler rundt i rommet) til de snille barna og dro hjem til Nordpolen. Deretter var det utdeling av julegaver, og Brille endte opp med Jul i Skomakergata episode 13-24 på DVD. Deretter var det på tide å gå hjem og legge seg. (Utover kvelden ble selvfølgelig det hele stadig mer utflytende, og enkelte av festdeltagerne underholdt seg med å fylle Brilles skjortelomme med diverse ting. (Brille har akkurat hatt opptelling, og den inneholdt ikke mindre enn tre preventive midler, én Twist type Chocolate Toffee og en rull med Lovehearts.) Så da gløggkjelen var tom, juletreet lå på gulvet for hundreogfemtiåttende gang og vertinnen hadde paiet i sofaen fant Brille og hans venner ut at det var på tide å gå hjem. Noe de også gjorde.)
Juletrefester er ikke hva de engang var.
Brille sitter på skolen og jobber. Tvers overfor sitter en lyshåret pige fra Sørlandet.
Pigen: – Åh, hvorfor må vi skrive sånne håbløse obbgaver?
Brille: (tar frem sin pedagogiske side) – Fordi du lærer veldig mye av det.
Pigen: (setter øynene i Brille) – Du kommer te å bli en utrolig dårlig far.
Da vet vi det.