Brilles blogg

Du vet du har vært lite i forelesning når foreleseren takker for at du dukker opp.

Brille hadde på en eller annen merkelig måte havnet på feil side av Ping, noe som betydde at han satt rett ved siden av en kvinnelig skapning med et relativt fordelaktig utseende.
Hun: (Peker på vinduet) – Se, det er så varmt her inne at det dugger på vinduet.
Brille: – Ja…
Hun: – Det er bare fordi du er så heit.
Brille: – Det var vel kanskje litt å ta i.
Hun: – Nei, jeg mener det. Du er skikkelig heit.
Brille: – Åpenbart…
Hun: – Nei, jeg mener det virkelig. Du ser virkelig bra ut.
Brille vurderte å klype seg selv i armen.
Hun: – Uff, dette hørtes bare skikkelig ironisk ut. Men jeg mener det, du er skikkelig heit.
Brille rakk ikke å klype seg i armen før han kjente noe som strøk den forsiktig.

Brille var på thanksgivingmiddag og hadde endt opp på bordenden ved siden av Hilde.
Hilde: – Det er veldig kaldt på gulvet her.
Brille: – Det er kanskje det. Jeg har dessverre ikke noen sokker tilgjengelig, men hvis du vil kan du låne foten min.
Hilde: – Åja! (Setter føttene oppå Brilles.) Åh! Mmmmm… Var det like godt for deg som det var for meg?
Brille begynte umiddelbart å lete etter angreknappen.

Brille var ute med Mr. Handyman. Damen til venstre for Mr. Handyman var ute etter Mr. Handyman.

Resepsjonen: – Brille, fra nå av må du bare henvende deg til høyre.
Brille: – Hvorfor det?
Resepsjonen: – Hvis du hadde sett blikket hun sendte deg da du snakket med Mr. Handyman i stad, hadde du skjønt hvorfor. Det var ikke mye hjertevarme i det blikket for å si det sånn.
Brille: – Men det er jo jeg som er ute med Mr. Handyman.
Resepsjonen: – Vel, nå er du ute med meg.

Det var fest med store bokstaver og utropstegn etter. Brille var etter det man kunne se den eneste som dro ned gjennomsnittspromillen i lokalet. Plutselig dukket det opp en kvinnelig festdeltaker rett foran han. Hun var ikke blant de som dro ned gjennomsnittspromillen.

Påsketuren: – Hei, Brille!
Brille visste ikke helt hvem dette var, men fant ut at det tryggeste var å være høflig tilbake.
Brille: – Hei!
Påsketuren: – Du vet sikkert ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem du er.
Brille: – Akkurat…
Påsketuren prøvde seg på en klem, men tråkket feil med de høyhelte skoene, og det hele bar brått mer preg av et forsøk på å dra med seg Brille ned på gulvet. Brille lot seg imidlertid ikke friste.
Påsketuren: – Du må være med på påskeferie! Det blir kjempehyggelig!
Brille: – Nå hadde jeg vel egentlig…
Påsketuren: – Du må være med, Brille! Tenk så koselig vi to vil få det!
Brille: – Det blir sikkert trivelig, det, men jeg har nok en annen avtale i påsken…
Påsketuren: – Avlys den! Du og jeg på Voss, Brille. Hva kan vel være bedre enn det?
Brille: – Si det…
Påsketuren: – Du kan få ta med deg en venn!
Brille: – Akkurat. Er det mange andre som blir med?
Påsketuren: – Nei, det blir bare du og jeg! Tenk så koselig! Men du må arrangere sånn derre… hva heter det igjen? Påskeskirenn!
Brille: – For deg og meg?
Påsketuren: – Når er det man egentlig arrangerer sånn påskeskirenn?
Brille: – Det pleier vel å bli arrangert i påsken, men man kan sikkert arrangere det litt sånn som man vil, bare det er snø.
Påsketuren: (hengende rundt halsen på Brille) – Du er så smart, Brille!
Heldigvis dukket Mr. Movietrailer opp akkurat da.
Mr. Movietrailer: – Her e alt bra?
Påsketuren: – Du må være med på påskeferie!
Mr. Movietrailer: – Javel?
Påsketuren: – Ja, det blir meg og Brille. Også du. Du må ta med en venninne!
Mr. Movietrailer: – E tror kanskje…
Påsketuren: – Vi skal til Voss!
Deretter hoppet Påsketuren opp på ryggen til Mr. Movietrailer med en sånn fart at begge to deiset i bakken, Påsketuren underst og Mr. Movietrailer oppå. Mr. Movietrailer kom seg på beina i en viss fart.
Brille: – Påskeferie på Voss for deg også?
Mr. Movietrailer: – E trur ikkje at e får lov av ho mamma…
Brille: – Hva sier du, er dette nødsituasjon nok til å kunne bruke nødutgangen?
Mr. Movietrailer: – Hvis ikke dette e ein nødsituasjon, så e ingenting det. Løp for livet!

Brille sitter sammen med en gjeng i en sofa da Brede kommer inn i rommet.
Brede: – Jeg får vel ta runden og ønske alle godt nytt år.
Han kommer til Brille, og Brille rekker ut hånden.
Brede: – Nei, deg gidder jeg ikke å hilse på. Vi traff hverandre jo på festen i går.
Brille blir sittende litt forskrekket mens Brede fortsetter hilserunden.
Brille: – Eh, jeg tror ikke det…
Brede: – Joda! Vi pratet jo masse sammen i går! Det var skikkelig trivelig.
Brille: – Eh… Jeg tror ikke vi snakket sammen i går…
Brede: – Nå må du gi deg, Brille! Vi snakket jo masse sammen i går, jeg husker det kjempegodt!
Frk. Mamma: – Eh, Brede, Brille var ikke på festen i går.
Brede: Men jeg… Oj… (kremter)
Brille: – Er alt bra?
Brede: – Jada, jeg kjente bare fylleangsten komme krypende. Var det forresten flere som ikke var der?

Brille var på frilynt fest. Det betydde visstnok at alle måtte ta på hverandre. Mye. Brille tok ikke på noen i frykt for at noen skulle tro at han mente det. Et par andre tok veldig mye på Brille, sannsynligvis i håp om at han skulle tro at de mente det. Brille visste ikke helt hva han skulle tro.

Det begynte med at direktøren for det hele åpnet showet med å kaste boxeren sin. Deretter bar det utfor. Noen hadde tydeligvis ment at fri bar var en god idè. Brille var ikke riktig sikker. Riktignok førte fri bar til frilynthet blant de oppmøtte, men det finnes som kjent grenser for frilynthet også. Det fikk Brille merke da han fredelig og fordragelig sto og pratet med en kamerat. Plutselig hørte han “Iiiiiille”" før et hode smalt inn i brystet på Brille med en slik fart at han nesten mistet pusten. Hodet prøvde å si noe. “Brille! Er du her?” Brille måtte medgi at, ja, det var han nok. Hodet vendte seg mot Brilles kamerat. “Brille er så snill, jeg skjønner ikke hvordan han får det til.” Brilles kamerat medga at han verken skjønte det ene eller andre, og sendte Brille et blikk med beskjed om at Brille burde forlate åstedet sporenstreks, en oppfordring Brille fulgte umiddelbart.

Brille hadde imidlertid ikke fått snudd seg før noen grep om armen hans og dro han bortover.
– Du er kjæresten min, bare så du vet det.
Brille må ha sett ut som om han hadde falt ned fra månen, for kontrabeskjeden kom relativt fort.
– Du behøver bare være kjæresten min hvis han typen dukker opp igjen.
– Har ikke du samboer, undret Brille.
– Jo, men han er ikke her, så du får duge.
– Akkurat.
– Jeg synes noen skylder meg dette. Jeg måtte redde Johnnyboy her i stad, han holdt på å bli overfalt der borte av en som var litt vel frilynt hvis du skjønner hva jeg mener.
Hun flyttet på Brille.
– Hvis du bare står her, så skal jeg bare se hvor det ble av ham.
– Behandler du samboeren din sånn også?
– Det kommer vel egentlig litt an på. Enten så gjør han som jeg sier, eller så forteller jeg ham hva han skal gjøre.
– Det var bare i kveld jeg måtte være kjæresten din, ikke sant?

Brille ante fred og ingen fare.
Miss Ullern: – Hvor var du på lørdag?
Det ante Brille at stedet han burde ha befunnet seg ikke var det samme stedet som der han faktisk hadde befunnet seg.
Brille: – Vi sendte Molde istedenfor. Du spør jo alltid etter han, så vi tenkte at dere kunne kose dere litt…
Miss Ullern: – Men på lørdag spurte jeg etter deg.
Brille: – Ja, eh, det vet jo ikke jeg noe om, for jeg var jo ikke der…
Miss Ullern: (sterkt irettesettende) – Har du ikke tenkt å spørre hvordan det var på lørdag, da?
Brille: – Eh, jo. Hvordan var det på lørdag?
Miss Ullern: – Det var veldig hyggelig. Leiligheten var full og det var god stemning.
Brille: – Det hørtes jo hyggelig ut. Hvor endte dere opp da dere gikk ut?
Miss Ullern: – Eh, jeg kom meg aldri ut.
Brille: – Akkurat…
Miss Ullern: – Jeg vet hva du tenker, Brille, og det var ikke sånn!
Brille: – Nei, jeg har ikke…
Miss Ullern: (avbryter) – Jeg var ikke full! Faktisk så glemte jeg å drikke.
Brille: – Du glemte å drikke?
Miss Ullern: – Ja, jeg gikk rundt og plutselig halv elleve kom jeg på at alle rundt meg drakk, men ikke jeg.
Brille: – Jeg sliter også mye med det. At jeg glemmer å drikke, mener jeg.
Miss Ullern: – Dust! Du har å møte opp på bursdagen min med både kake og blomster!
Brille: – Eh, ja. Jeg skal notere meg det…

Det er kjipt å stå på andre siden av bardisken når hun kommer bort og lurer på om du virkelig må stå bak der hele kvelden, og idet du nikker, utbryter hun “Og jeg som hadde tenkt at vi kunne gå skikkelig på fylla sammen i kveld…” før hun smiler lurt, blunker og forsvinner i mengden.

Da får man trøste seg med han som sto i baren og ropte “Kompis! Kompis! Kompis!” mens han pekte på Brille da han fikk sitt tredje glass med vann for kvelden,  hun som ikke klarte å bestemme seg for om hun skulle betale med en hundrelapp eller tohundrelapp og hun som skulle bestille:
Hun: (skriker) – Iiiin!
Brille: – Vin?
Hun: – Jepp! Hvitvin. 12,5 prosent. Til meg! Nå!

Eller tidenes sjekkereplikk, servert allerede klokken tolv: “Du kan jo bare sove hos meg. Jeg har ekstramadrass og greier, så det er ikke noe problem.”

Dobbeltseng har mange navn…

Du vet at noe er galt når du våkner i sekstiden søndag morgen med Brann-sangen på hjernen. Hver for seg ville det ikke vært noe bemerkelsesverdig med noen av disse hendelsene, kanskje rent bortsett fra Brann-sangen, men sammen får de definitivt alarmen til å gå. Det første du gjør er selvfølgelig å tenke på hva som skjedde før man havnet i sengen. Her klarte Brille seg strålende, med unntak av ett eneste punkt. Til tross for omfattende tankevirksomhet, utregninger med både to og tre i mente og forsøk på å løse regnestykket med både to og tre og fire ukjente klarte ikke Brille å finne ut hvor mye han hadde drukket kvelden før. Han husker at det begynte tidlig. Han husker ompa-musikk, tysk og tyroler-jodling. Han husker allsang, dansing på bordene, ja, mye allsang og dansing på bordene. Og ikke minst husker han god stemning. Veldig god stemning.

Alt dette kunne sikkert passert, det kunne sikkert ha blitt notert, lagt merke til, og latt det være med det, hadde det ikke vært for èn liten detalj. Til tross for at det var søndag morgen, til tross for at klokken var seks og til tross for Brann-sanger, dansing på bord og manglende rutiner for registering av inntak, følte Brille seg helt fin. Han hadde ikke vondt i hodet, han var muligens litt slapp, men han hadde ingen planer om å tilbringe dagen i sengen.

Så Brille sto opp og dro på sildefrokost med øl, akevitt og korpsmusikk før han satte seg på bussen for å bli med på den sykeste bussguidingen noen noensinne hadde opplevd mellom de syv fjell.