Brille var ute. Plutselig kom det en over snittet fin dame bort til Brille.
Fin dame: – Hei… Har du en røyk?
Brille: – Nei, dessverre.
Fin dame: – Åh, det var synd!
Brille kikket rundt i lokalet.
Brille: – Nei, jeg kommer faktisk ikke på noen andre jeg kjenner her som røyker heller. Men du, sånn av ren nysgjerrighet: ser jeg ut som en som røyker?
Fin dame: – Nei, men det er lov å håpe. Det kan jo være du får lyst på en etterpå…
Så forsvant hun.
Noddy og Brille var ute. DJen spilte swingmusikk.
Noddy: – Hvorfor prøver du deg ikke ute på dansegulvet? Jenter elsker jo gutter som kan danse.
Brille: – Eh, altså, jeg tror ikke helt jeg imponerer noen der ute. Men hva med deg, du har jo swingkurs og greier?
Noddy: – Ja, men det virker ikke i praksis.
Brille: – Neivel?
Noddy: – Nei, det er jo ingen danseskole som har farlig glatt gulv med øl utover hele, spisse albuer i ryggen og hinderløyper av falne.
Brille: – For ikke å snakke om svette håndflater som gjør at hun glipper midt i et trinn.
Noddy: – Jeg skjønner ikke at man ikke kan lage danseskoler som forbereder deg på livet.
Brille var på fest. Plutselig kom Vilde bort.
Vilde: – Brille, elsk meg.
Brille: – Eh…
Vilde: – Så gjør det, da. Hold rundt meg og elsk meg.
Brille forsøkte å holde rundt Vilde, men visste ikke helt hvordan man elsket noen sånn helt uten videre, på kommando.
Brille: – Sånn?
Vilde: – Ah, det er så deilig når du elsker meg.
Brille: – Eh, ja…
Vilde: – Synes ikke du det er deilig når du elsker meg også?
Brille: – Eh, jo da…
Vilde: – Jeg synes vi burde elske sammen oftere.
Brille: – Øh…
Brille var på en slags samling hvor poenget visstnok var å mingle mest mulig, noe Brille syntes var helt greit da noen dro han bort til et bord og plasserte en øl foran han. Brille havnet med Dina på sin venstre side, og en ukjent dame tvers over bordet.
Dina: (til damen) – Hei, jeg er Dina, og jeg sitter i styret.
Damen: – Hei, Dina. (Til Brille) Sitter du også i styret?
Brille: – Nei, jeg bare er med.
Dina: – Vi prøver å vise oss fra vår beste side, så vi tenkte å ta med noen som så litt trivelige ut, og da var Brille det beste vi fant. Er du ikke enig?
Damen: – Jo, han oppfyller i hvert fall ingen av fordommene mine.
Dina: (til Brille) – Unnskyld, kan jeg bare få… (slikker på tommelen sin og begynner å gni den i Brilles ansikt) Sånn, da var den borte.
Brille: (Til den forferdede damen tvers over bordet) – Slapp av, det er straks leggetid. Jeg skal bare drikke opp ølen min først…
Det var fest hjemme hos Brille. Frøken Fri hadde akkurat kommet ut fra badet.
Frøken Fri: – Sjekk hvor stor dusj de har, da! Der kan man jo gjøre mye rart…
Sjefen: – Som hva da?
Frøken Fri: – Nei, altså… Eh… Øh… Jeg tenkte nå mest på [xes], jeg da…
Sjefen: (Klapper Brille hardt på skulderen) – Ja, ja, ja…
Brille: (Skvetter) – Jeg er uskyldig!
Sjefen: (Smiler mot Brille) – Akkurat det varer nok ikke lenge…
Brille hadde akkurat invitert Sjefen på brettspillkveld.
Sjefen: – Kult! Skal jeg komme ferdigspist?
Brille: – Jeg hadde tenkt å lage pizza, så med mindre du ikke liker det kan du komme ferdigsulten. Noe du forresten ikke tåler?
Sjefen: – Nei, jeg tåler alt!
Brille: – Godt! Jeg skal styre unna de åpenbare fallgrubene. Ansjos for eksempel.
Sjefen: – For å ikke snakke om osten over fyllet.
Brille: – Den evige diskusjonen… Slapp av, det blir fyll på toppen!
Frøken Tante: (blander seg inn) – Hva? Du må jo ha osten på toppen! Du kan jo ikke spise pizza med fyllet på toppen!
Brille: – Det er nettopp slike ting som gjør at vi aldri kommer til å bli gift.
Frøken Tante: (misforstår åpenbart) – Hva? Tror du ikke at jeg kommer til å bli gift? Jeg skal si deg en ting, jeg! (Peker på seg selv.) Denne kroppen får du aldri!
Brille: – Da var det problemet løst…
Deretter forlot Brille kontoret.
Brille hadde akkurat fått tildelt rolle i tidenes korteste kortfilm, og hadde akkurat fått melding med spørsmål fra frøken Film om han ville kline med henne. Siden det sto i manus, liksom.
Brille: (Med litt sjokkblandet frykt) – Sjefen! Frøken Film vil kline med meg!
Sjefen: (Med litt sjokkblandet fryd)– Hurra!
Brille: – Det kan du si! Det er ikke du som skal redde verden!
Sjefen: – Men det skal du! En tung bør hviler på dine skuldre, så da er det jo fint med litt klining som lønn for strevet.
Brille: – Jeg noterer meg at utsagnet kommer fra den som utvilsomt har flest streker på klinekartet…
Sjefen: – Jeg har reddet verden, nå er det din tur!
Brille satt på kontoret med Sjefen.
Sjefen: – Ja, ja, Brille. Så du er fremdeles like singel?
Brille: – Det er vel strengt tatt du også…
Akkurat da kom frøken Tante inn døren.
Sjefen: – Men nå har jeg tenkt å gjøre noe med det…
Brille: – Lykke til…
Sjefen: (til frøken Tante) – Hvorfor gifter ikke du og Brille dere? Dere hadde blitt så søte sammen!
Brille: – Hei!
Frøken Tante: – Å ja! Tenk deg det Brille, du der oppe ved alteret, mens jeg kommer gående nedover midtgangen i hvit kjole…
Brille: – Unnskyld…
Sjefen: (avbryter) – Yess! Og tenk på det utdrikningslaget jeg skal holde!
Brille: – Eh…
Frøken Tante: (avbryter) – Oss to på en hvit strand mens solen synker ned i havet foran oss… Sukk!
Brille: – Unnskyld, men er det ingen som er interessert i hva jeg måtte mene om giftemålet?
Sjefen: – Egentlig ikke. (Til frøken Tante) Jeg vet om et fantastisk sted dere kan tilbringe bryllupsnatten…
Frøken Tante: (Omfavner Brille som står der stiv rett opp og ned) – Å, Brille, så lykkelige vi vil bli!
Brille: – Eh…
Frøken Tante: (Kikker opp på Brille) – Er du ikke glad?
Brille visste ikke helt hva han skulle svare.
Frøken Tante: (Til Sjefen) – Jeg tror kanskje Brille trenger å venne seg litt til tanken på at det kommer til å bli oss to. (Til Brille) Du skal få den tiden du trenger, Brille. Vi sees om et par-tre år!
Så forlot Frøken Tante kontoret.
Brille satt ute på sin italienske favorittrestaurant i storbyen, og drakk vin etter en bedre middag.
Med ett kom hovmesteren ut og begynte å rydde stoler og bord.
Brille: – Excuse me, are you closing?
Hovmesteren: – No, no, no. No need to hurry. Just sit down, relax, and enjoy yourself.
Så fortsatte han å plystre på Gudfaren-temaet…
Hvorfor kommer Hun bort og hvisker meg i øret «Hvis jeg ikke hadde hatt kjæreste, hadde jeg sjekket deg opp i kveld…»? Eller drar meg inn i drosjen på vei til nachspiel mens hun fniser høylytt? Og hvorfor i all verden må Hun insistere på å grave i kjærlighetslivet mitt i firetiden lørdag morgen?