Brilles blogg

Brille ante fred og ingen fare. Han burde visst bedre.
Frøken Avvik: – Brille! Blir det noe på deg om dagen?
Brille: – Eh, nei. Jeg har innført eksamenssølibat.
Frøken Avvik: – Dårlig plan. Dessuten er Frøken Trønder svært singel om dagen. Hun trenger en mann, for å si det sånn.
Brille: – Eh, jeg vet ikke helt…
Frøken Avvik: – Vi spør!
Brille: – Eh…
Frøken Avvik: – Frøken Trønder! Brille får seg heller ikke noe om dagen. Dere burde slå dere sammen!
Frøken Hagen: – Du kødde me mæ! Æ pul jo itj på min egen bror.
Brille så på frøken Avvik.
Frøken Avvik: – Når ble dokker søsken?
Brille: – Det er tydeligvis mye jeg ikke vet. Men prinsippet hennes er det jo ingenting å si på.

Brille var på cocktailparty med sløyfe rundt halsen og lommetørkle i brystlommen og nippet til en dry martini mens han diskuterte politikk med Herman. Plutselig kom det en frøken bort.
Frøken (til Brille): – Hva jobber du med?
Herman: – Kan jeg si det?
Brille: – Eh…
Herman: – Brille jobber for regjeringen. Med noe sånt som jeg ikke helt kan snakke om. Hvis du skjønner.
Frøken: – Åh, jeg vet hva du jobber med! Du jobber i TNS Gallup.
Brille visste ikke at folk i TNS Gallup gikk med sløyfe på jobb.

Brille skulle egentlig bare på dagstur.
Brille: – Jo, også var det visst noe jeg skulle være med på dagen etterpå, så jeg blir nok en dag ekstra.
Mr. Fiks: – Skal du bo under en busk, da?
Brille: – Nei, hun tilbød meg å låne sovesofaen.
Mr. Fiks: – Ho derre sykt fine D-kjendisen?
Brille: – Eh, ja. Den var visst litt trang, men det skulle gå bra.
Mr. Fiks: – Den har e hørt før…

Brille hadde blitt lurt med på Ikea under påskudd av å få kjøre med henger. Imidlertid strandet hele opplegget fort i stueavdelingen.
Frøken Gylden: – Kva er det der?
Brille: – Det er et sånt laptopbord som du har under PCen når du sitter med den i fanget.
Frøken Gylden: – Sånn er det altså når du må passe på de små svømmerene dine…
Brille: – Jeg tror kanskje at eggene dine også foretrekker en jevn temperatur.
Frøken Gylden: – Kva? Kaller du meg gammel?
Brille: – Eh, nei. Jeg bare…
Frøken Gylden: – Kaller du meg gammel?
Brille: – Nei, jeg tror bare at egg også foretrekker…
Frøken Gylden: (avbryter) – Kaller du meg gammel?

Brille skjønte fort at dette var en diskusjon man ikke kom til å komme seirende ut av, og lurte på om ballrommet var det mest fornuftige stedet å befinne seg den neste timen…

Brille hadde akkurat spurt frøken Frilynt om hun kunne hjelpe han litt.
Frøken Frilynt: – Ja, nå har jeg faktisk tid, for nå har NAF fått trukket Svensken ut av hekken min.
Brille: – Akkurat…

Brille hadde knapt ramlet inn døren.
Frøken Frilynt: – Brille, jeg har bestemt meg for at jeg skal utnytte deg mer enn kjæresten min fremover.
Brille: – Akkkurat…

Frøken Frempå ringte.
Frøken Frempå: – Hei, Brille!
Brille: – Hei.
Frøken Frempå: – Jeg lurte på, er du hjemme om to helger.
Brille: – Ja, jo, jeg er vel det.
Frøken Frempå: – Flott, da kommer jeg og overnatter.
Brille: – Akkurat. Men pleier ikke du å bo hos søsteren din når du er her?
Frøken Frempå: – Jo.
Brille: – Men ikke nå?
Frøken Frempå: – Jo, du er bare en backup. Hvis vi blir uvenner.
Brille: – Er dere uvenner?
Frøken Frempå: – Nei, men det hender jo at vi blir det.
Brille: – Akkurat.
Frøken Frempå: – Eh, altså, nei. Jeg ringte egentlig bare for å sørge for at det ikke var noen andre jenter i huset den helgen.
Brille: – Jeg tror kanskje at hun som bor venn i vegg nesten må få lov til å være hjemme den helgen.
Frøken Frempå: – Men det skal hun få lov til. Jeg skulle bare sørge for at det ikke er noen andre jenter i sengen din den helgen.
Brille: – Akkurat. Hvorfor det?
Frøken Frempå: – For der skal jeg ligge.
Brille: – Så jeg er forvist til sofaen?
Frøken Frempå: – Nei, du skal ligge der sammen med meg.
Brille: – Akkurat…

Frøken Trader hadde tatt Brille under armen og skulle til å geleide ham inn. På veien traff de to venninner av Brille som hilste mer enn vennlig på ham.
Frøken Trader: – Ojsann, noen er populære her, skjønner jeg…
Brille: – Eh, jeg tror de er opptatt…. Høflighetsgreie…
Frøken Trader: – Du kan jo legge inn noen aksjer…
Brille: – Det blir litt som å sette pengene i banken, det blir veldig forventet avkastning hvis du skjønner hva jeg mener.
Frøken Trader: – Jeg tror på børsoppgang. De signalene til markedet sendte futureprisen i taket for å si det sånn.
Brille: – Er du megler eller noe, eller?
Frøken Trader: – Nei, men jeg tar det oppdraget der for å si det sånn. (Snur på hælen.)
Brille: – Hei, har jeg noe jeg skulle sagt her?
Frøken Trader: (På vei nedover gangen) – Nope, nå er det jeg som forvalter porteføljen…

Sjefen hadde funnet seg en strøken frøken i rød kjole, og vinket Brille bort.
Frøken Rød: – Au, jeg har så vondt i tommelen. Jeg tror jeg har forstuet den.
Sjefen: – Jeg anbefaler alkohol mot sånt. Jeg kan ta med meg reseptblokken min i baren og skrive ut noe til deg. På blå resept.
Frøken Rød: – Hjelper det, da?
Sjefen: – Alkohol hjelper mot alt. Jeg tror tequila er tingen her. Vi kan begynne med en shot og jobbe oss videre derfra. Stol på meg, jeg har lynkurs i medisin.
Frøken Rød: – Er du helt sikker på at det er en god idé?
Brille: – Inntil i morgen er det nok det. Men det er jo ikke noe vits i å fyre av alt kruttet med en gang. Sjefen kan sikkert blåse på, han er flink til sånt.
Frøken Rød: – Det hørtes ut som en god idé.
Sjefen forsøkte å blåse på.
Sjefen: – Hjalp det?
Frøken Rød: – Litt, kanskje.
Sjefen: – Du vet, Brille her har varme hender.
Frøken Rød: – Har du?
Brille: – Eh…
Sjefen: – Ja, han er barnebarnet til Snåsamannen. Egentlig så pleier han å gå med grillvotter på hendene så han ikke skal brenne folk, men han har klart å beherkse seg.
Frøken Rød strakk frem tommelen.
Frøken Rød: – Da må du heale den.
Brille: – Eh, altså, jeg tror ikke…
Frøken Rød: – Kom igjen, du er mitt siste håp, ellers må jeg innom legevakten.
Brille: (mumlende) – Det kunne kanskje vært greit uansett…
Frøken Rød: – Du må heale, Brille. Legg hendene dine rundt tommelen min og konsentrer deg.
Sjefen: – Da var den i orden, så da går jeg på do.
Brille: – Vent, du kan ikke bare…
Sjefen forsvant bortover gangen.
Frøken Rød: (avbryter) – Konsentrer deg, Brille!
Brille: – Eh, jeg gjør så godt jeg kan.
Frøken Rød: – Jeg tror det går bedre hvis du gjør sånn med ansiktet (skjærer grimase).
Brille: – Eh, akkurat.
Frøken Rød: – Så gjør det, da.
Brille: – Eh, ja…
Brille forsøkte å skjære grimase.
Frøken Rød: – Hjelper det?
Brille: – Eh, det må nesten du fortelle meg, det er jo du som er pasienten her.
Frøken Rød: – Mmm, ja, jeg føler det. Men du kan kanskje prøve litt hardere. Det er viktig at du får inn all positiv energi. I universet, altså. Ikke din egen. Jeg vil ikke at du skal bli helt utslitt. Enda…
Brille: – Eh, det er bare det at det er veldig dårlige mottaksforhold her. Mye sten og betong og sånt.
Frøken Rød: – Jeg skjønner. Men jeg synes det hjelper, altså. Er du god til å blåse på?
Brille: – Nå er det vel egentlig Sjefen som…
Frøken Rød: (avbryter) – Bare blås på den, du, så ordner dette seg.
Brille: – Eh, ja…
Brille forsøkte å blåse på tommelen.
Frøken Rød: – Mmm… Du var skikkelig flink! Hvorfor er ikke du lege?
Brille: – Jeg kler ikke hvit frakk.

Brille satt i sofaen og pratet med Sjefen da Frøken Gylden plutselig brøt inn i samtalen.
Frøken Gylden: – Eg har pålagt meg selv sølibat.
Brille: – Det var jo veldig ergelig, akkurat nå som jeg skulle til å prøve meg på deg.
Frøken Gylden: – Men eg kan gjøre eit unntak hvis sånne som deg dukker opp. Det er bare å prøve seg!
Sjefen: – Akkurat det hørtes ut som et prinsipp jeg kunne klare å følge..
To sekunder senere satt Frøken Gylden skrevs over Brille i sofaen mens hun klemte på ham.
Frøken Gylden: – Eg gleder meg til du skal prøve deg på meg.
Brille var ikke helt sikker på hvem det var som skulle prøve seg på hvem, og prøvde å unngå å få hår i munnen.