Brilles blogg

Lille-Brille ringte.
Lille-Brille: – Du, altså!
Brille: – Eh, nå henger jeg ikke med her.
Lille-Brille: – Jo, jeg var på Mesterskapet i går, ikke sant. Og der var jo selvfølgelig Frøken Fantastisk også. Så vi skapte jo litt liv, da vet du.
Brille: – Jeg kan forestille meg…
Lille-Brille: – Hei, vi var jo de eneste som heiet på laget vårt. Utrolig dårlig av de andre. Uansett så kom han ene kompisen min i prat med Frøken Fantastisk, også spurte hun om han kjente broren din.
Brille: – Det var jo stas.
Lille-Brille: – Joda, det hadde vært stas det, hvis det ikke hadde vært for at hun bare snakket om hvor fantastisk bra du var resten av samtalen. Helvete, bror, det er jo umulig å sjekke damer med det ryktet ditt.
Brille: – Jeg synes det funker ganske bra, jeg.
Lille-Brille: – Lett for deg å si. Du slipper i hvert fall å være broren din.
Brille: – Sant nok. Isteden har jeg deg…

Av og til er verden så ny og fancy at vi gjenoppdager gamle ting. Som når man skal kjøpe bursdagspresang til Onkel Brilles kjæreste.
Bestemor Brille: – Jeg ringte bare for å fortelle at i dag var jeg og skulle kjøpe gavekort, også kom jeg inn hos gullsmeden og sa at jeg gjerne skulle ha gavekort. Og vet du hva?
Brille: – Nei…
Bestemor Brille: – Så foreslo hun bak disken at jeg skulle kjøpe gullbarrer. Er ikke det morsomt?
Brille: (ser for seg ekspeditrisen stå og laste gullbarrer opp på disken) – Jo, det hørtes festlig ut.
Bestemor Brille: – Er det ikke fantastisk hvor mye moro de finner på nå om dagen?
Brille: – Det er disse moderne tider, vet du…