Søvnløs
Telefonen ringte. Det var Lille-Brille.
Lille-Brille: – Asså, nå må du be de derre damene dine om å la meg sove i fred.
Brille: – Jaha?
Lille-Brille: – Altså, vekke meg midt på natten for å få tak i nummeret ditt under falsk navn, det tar faktisk kaka.
Brille: – Det forklarer jo det tapte anropet i natt… Men hvordan vet du at det var falsk navn?
Lille-Brille: – Jeg sjekket nummeret på Gule Sider etterpå, og hun het ikke akkurat Mia for å si det sånn…
Brille: – Såpass?
Lille-Brille: – Jepp. Men hun var trivelig, da. Hun mente at vi kom til å møtes i et av familieselskapene våre om ikke lenge.
Brille: – Hva?
Lille-Brille: – Hun bør være fin, for å si det sånn…