Brilles blogg

Frøken Trader hadde tatt Brille under armen og skulle til å geleide ham inn. På veien traff de to venninner av Brille som hilste mer enn vennlig på ham.
Frøken Trader: – Ojsann, noen er populære her, skjønner jeg…
Brille: – Eh, jeg tror de er opptatt…. Høflighetsgreie…
Frøken Trader: – Du kan jo legge inn noen aksjer…
Brille: – Det blir litt som å sette pengene i banken, det blir veldig forventet avkastning hvis du skjønner hva jeg mener.
Frøken Trader: – Jeg tror på børsoppgang. De signalene til markedet sendte futureprisen i taket for å si det sånn.
Brille: – Er du megler eller noe, eller?
Frøken Trader: – Nei, men jeg tar det oppdraget der for å si det sånn. (Snur på hælen.)
Brille: – Hei, har jeg noe jeg skulle sagt her?
Frøken Trader: (På vei nedover gangen) – Nope, nå er det jeg som forvalter porteføljen…

Sjefen hadde funnet seg en strøken frøken i rød kjole, og vinket Brille bort.
Frøken Rød: – Au, jeg har så vondt i tommelen. Jeg tror jeg har forstuet den.
Sjefen: – Jeg anbefaler alkohol mot sånt. Jeg kan ta med meg reseptblokken min i baren og skrive ut noe til deg. På blå resept.
Frøken Rød: – Hjelper det, da?
Sjefen: – Alkohol hjelper mot alt. Jeg tror tequila er tingen her. Vi kan begynne med en shot og jobbe oss videre derfra. Stol på meg, jeg har lynkurs i medisin.
Frøken Rød: – Er du helt sikker på at det er en god idé?
Brille: – Inntil i morgen er det nok det. Men det er jo ikke noe vits i å fyre av alt kruttet med en gang. Sjefen kan sikkert blåse på, han er flink til sånt.
Frøken Rød: – Det hørtes ut som en god idé.
Sjefen forsøkte å blåse på.
Sjefen: – Hjalp det?
Frøken Rød: – Litt, kanskje.
Sjefen: – Du vet, Brille her har varme hender.
Frøken Rød: – Har du?
Brille: – Eh…
Sjefen: – Ja, han er barnebarnet til Snåsamannen. Egentlig så pleier han å gå med grillvotter på hendene så han ikke skal brenne folk, men han har klart å beherkse seg.
Frøken Rød strakk frem tommelen.
Frøken Rød: – Da må du heale den.
Brille: – Eh, altså, jeg tror ikke…
Frøken Rød: – Kom igjen, du er mitt siste håp, ellers må jeg innom legevakten.
Brille: (mumlende) – Det kunne kanskje vært greit uansett…
Frøken Rød: – Du må heale, Brille. Legg hendene dine rundt tommelen min og konsentrer deg.
Sjefen: – Da var den i orden, så da går jeg på do.
Brille: – Vent, du kan ikke bare…
Sjefen forsvant bortover gangen.
Frøken Rød: (avbryter) – Konsentrer deg, Brille!
Brille: – Eh, jeg gjør så godt jeg kan.
Frøken Rød: – Jeg tror det går bedre hvis du gjør sånn med ansiktet (skjærer grimase).
Brille: – Eh, akkurat.
Frøken Rød: – Så gjør det, da.
Brille: – Eh, ja…
Brille forsøkte å skjære grimase.
Frøken Rød: – Hjelper det?
Brille: – Eh, det må nesten du fortelle meg, det er jo du som er pasienten her.
Frøken Rød: – Mmm, ja, jeg føler det. Men du kan kanskje prøve litt hardere. Det er viktig at du får inn all positiv energi. I universet, altså. Ikke din egen. Jeg vil ikke at du skal bli helt utslitt. Enda…
Brille: – Eh, det er bare det at det er veldig dårlige mottaksforhold her. Mye sten og betong og sånt.
Frøken Rød: – Jeg skjønner. Men jeg synes det hjelper, altså. Er du god til å blåse på?
Brille: – Nå er det vel egentlig Sjefen som…
Frøken Rød: (avbryter) – Bare blås på den, du, så ordner dette seg.
Brille: – Eh, ja…
Brille forsøkte å blåse på tommelen.
Frøken Rød: – Mmm… Du var skikkelig flink! Hvorfor er ikke du lege?
Brille: – Jeg kler ikke hvit frakk.