I hundreogfemti
De første femti gikk fort. De neste likeså. De siste femti har gått utrolig tregt. I sneglefart, faktisk. Om det har noe med at Brille har gått livets skole, vites ikke. Ei heller om det har noe med å gjøre at Brille befant seg i nød en liten stund, da en uanmeldt påsketur plutselig dukket opp. Klart er det i hvert fall at det tok Brille litt tid å komme seg etter å ha talt til åtte for cirka tusende gang. Riktignok har de siste femti inneholdt mye lære om livet, som hvordan bananer skal se ut når man spiser dem, hvordan man finner ut hvem man egentlig er ute med og at man må tenke nøye over hvem man egentlig sender på fest.
Ellers er mye ved det gamle. Brille er fremdeles like singel, til tross for å ha måttet utgi seg for å være alt annet enn det. Et par forsøk på giftemål har det også blitt, men foreløpig har Brille såvidt sluppet unna. Riktignok har han fått vite den egentlige grunnen til at en eventuelt fremtidig hustru en gang vil være interessert, men det løste heller ikke Brilles store spørsmål. Selv ikke Brilles forsøk på opplysning av unge frøkner så ut til å fungere, noe visse personer har gitt klar melding om. Da er det godt å vite at man kan fraskrive seg alt ansvar.
Brille er til tider svært glad for at hans innebygde filter fungerer, spesielt når ikke logikken helt henger med, til tross for nøye resonnering. Dessuten er det godt å vite at det er flere som passer på.