Filter
Av og til hoper det du gjerne vil, men ikke kan si seg opp i systemet.
Operafantomet legger armen rundt Brille.
Operafantomet: – Nå, skjedde det noe spennende på turen?
Brille tenkte: – Det mest spennende som har skjedd frem til nå, er vel strengt tatt at har lagt armen din rundt meg.
Brille sa: – Nei, du vet. Bare fyll og spetakkel.
Frøken Cheerleader kommer bort til Brille og omfavner Brille.
Frøken Cheerleader: ( til de andre) – Se, han er nesten blind og kjempesnill!
Brille tenkte: – Er det virkelig to egenskaper ved en mann kvinner av ditt kaliber faller for? Vent litt, så skal jeg bare klype meg i armen. Dette minner jo mistenkelig om en amerikansk high school-film.
Brille sa: (med hodet godt trykket inn i genseren hennes) – Mmpf…
I kjøledisken i en middels stor butikk i en middels stor grend i Norge står Dr. Stell og Brille og diskuterer hvor stor pakken med italiensk salat skal være.
Dr. Stell: (helt ut av luften) – Du tar jo aldri på meg lenger!
Brille tenkte: – Når begynte vi egentlig å ta på hverandre?
Brille sa: (med halve butikkens oppmerksomhet) – Eh…
torsdag 27. september 2007 klokken 22.04
Ikke spill dum, brille - det kler deg ikke.
fredag 28. september 2007 klokken 16.32
hehe.. konge:)
Synes du burde skrive oftere.. Det er gøy å lese, og du er flink:)
lørdag 29. september 2007 klokken 20.18
Du skriver så bra, enig med simbelmyne, du burde skrive oftere. Hvordan klarer du å komme i disse situasjonene på? MORSOMT, ELSKER BLOGGEN DIN!!!!
søndag 30. september 2007 klokken 13.28
Forskjellen på oss to er at jeg har lært å si slike ting istedet for å la det hope seg opp innvendig. Skaper bare trøbbel! Hadde jeg lært det litt tidliger så hadde jeg kanskje ikke skjelte deg ut den gangen for så lenge, lenge siden uten annen grunn enn at du hadde tatt/flyttet på soveposen min…
søndag 7. oktober 2007 klokken 21.26
Dr. Stell: Jeg skjønner fremdeles ikke helt hva du snakker om…
Simbelmynë: Takk. Jeg føler også at jeg burde skrive oftere, men dessverre har døgnet fremdeles bare 24 timer, og det skal fylles med en del annen skriving også. Beklager.
Kristina: Takk. Som nevnt over skulle jeg gjerne skrevet oftere, men tiden strekker dessverre ikke til. Hvordan jeg havner oppi alt dette har jeg også ofte lurt på. Kjedelig som det høres ut tror jeg ikke at jeg har noe fornuftig svar på det, selv om jeg tror at vi alle opplever sånne episoder fra tid til annen.
Kristine: Det var vel akkurat den soveposeepisoden som gjorde at jeg ble så inadvendt… Men godt å høre at noen snakker ut i hvert fall. Fortsett med det!