Finn èn feil II
Du vet at noe er galt når du våkner i sekstiden søndag morgen med Brann-sangen på hjernen. Hver for seg ville det ikke vært noe bemerkelsesverdig med noen av disse hendelsene, kanskje rent bortsett fra Brann-sangen, men sammen får de definitivt alarmen til å gå. Det første du gjør er selvfølgelig å tenke på hva som skjedde før man havnet i sengen. Her klarte Brille seg strålende, med unntak av ett eneste punkt. Til tross for omfattende tankevirksomhet, utregninger med både to og tre i mente og forsøk på å løse regnestykket med både to og tre og fire ukjente klarte ikke Brille å finne ut hvor mye han hadde drukket kvelden før. Han husker at det begynte tidlig. Han husker ompa-musikk, tysk og tyroler-jodling. Han husker allsang, dansing på bordene, ja, mye allsang og dansing på bordene. Og ikke minst husker han god stemning. Veldig god stemning.
Alt dette kunne sikkert passert, det kunne sikkert ha blitt notert, lagt merke til, og latt det være med det, hadde det ikke vært for èn liten detalj. Til tross for at det var søndag morgen, til tross for at klokken var seks og til tross for Brann-sanger, dansing på bord og manglende rutiner for registering av inntak, følte Brille seg helt fin. Han hadde ikke vondt i hodet, han var muligens litt slapp, men han hadde ingen planer om å tilbringe dagen i sengen.
Så Brille sto opp og dro på sildefrokost med øl, akevitt og korpsmusikk før han satte seg på bussen for å bli med på den sykeste bussguidingen noen noensinne hadde opplevd mellom de syv fjell.
mandag 20. august 2007 klokken 12.42
Nei, jeg eh…er dette en iq-test?
mandag 20. august 2007 klokken 17.44
Bare glem alt, kom hjem til trygge omgivelser uten buekorps, ordførere i koffeinrus og sildefrokost. Og Brann, måtte guder forby!
tirsdag 21. august 2007 klokken 22.43
Jeg føler meg som en stalker, men jeg ser deg overalt for tiden! Jeg skjønner ingenting, Bergen er jo ikke såå lite. (Hei, forresten.)
fredag 24. august 2007 klokken 17.50
Jeg våknet opp mandag morgen kl 05 med Molde-sangen surrende oppe i hodet. Utagerende festing i rosenes by? Nope, kun kraftig jetlag å spore hos meg. Hvorfor Molde-sangen? Vel, sånn går det når man kjeder seg på busstur og sniklåner mp3-spilleren til en moldenser… Alt vel ellers med den flittige student?
mandag 27. august 2007 klokken 9.15
Nei, nå får du jammen meg slutte å underskrive som Kristine. Da skjønner jeg jo ingenting.
mandag 27. august 2007 klokken 22.53
Men du vet jo hvem jeg er uansett, eller…? Prøver å kutte ned på bruken av etternavnet mitt på nettet (det kommer opp de rareste sider hvis man søker på det), men du skal få lov til å bruke det så lenge og ofte du vil, Kristin. Dog har jeg et lite problem når det gjelder å presentere meg med bare etternavnet -man får så mange rare blikk!
onsdag 29. august 2007 klokken 21.27
HvaHunSa: Både ja og nei. På en måte.
Espen Willersrud: Det hadde nok vært det tryggeste, ja.
Dyveke: Også kommer du ikke bort og hilser?
Kristine: Jeg vet ikke riktig om det er mulig å rangere Brann- og Molde-sangen, så jeg tror det blir delt topplassering.
Kristin: Helt riktig. Det gjør ikke Pappa Brille heller.
Kristine: Pappa Brille har litt problemer med dette, Mamma Brille også forsåvidt. Men vi andre vet det. Sånn cirka.
onsdag 12. september 2007 klokken 15.39
Du har flyttet til Bergen. Du kan like gjerne venne deg til å ikke bare ha brann-sangen på hodet, men også på armer, ben, mage, bryst og føtter. Den er overalt. Noen har den til og med tatovert på kroppen. Hvis du kommer hjem med en brann-tatovering, kan vi aldri mer snakke sammen (det er den enkle løsningen å bli kvitt meg på – ikke si den til noen. Men deg skulle jeg helst unngå å bli kvitt, så du er herved advart).
søndag 16. september 2007 klokken 18.39
Lassemann: Skulle jeg tatovere meg? Med Brann? Så full har jeg i hvert fall ikke vært hittil… (Du må nok være venn med meg en liten stund til…)