Resonnering
– Jøss! Hvem var det?
– Aner ikke.
– Er det eksen din?
– Eksen min? Nei! Jeg aner ikke hvem det var.
– Du aner ikke hvem det var?
– Nei.
– Du hilste jo akkurat på henne.
– Ja… Men det betyr ikke at jeg vet hvem det er for det.
– Du vet ikke hvem du hilser på?
– Hun hadde jo på seg noen solbriller som… ja, solbriller beskriver dem ikke godt nok. Solmaske er nærmere sannheten.
– Denne moten…
– Det er forferdelig hvordan den setter en effektiv stopper for mitt sosiale liv.
– Men det fjerner ikke det faktum at du fremdeles hilser på folk du ikke kjenner.
– Hun hilste, da vil det være uhøflig å ikke hilse tilbake.
– Kanskje du har blitt kjendis!
– Kjendis? Jeg? Jeg har en venninne som tror hun er kjendis. Det er det nærmeste jeg kommer det livet.
– Kanskje det var henne?
– Tro meg, hun ser ikke sånn ut…
– Så vi vet ikke hvem du hilste på, da?
– Nei…
(Kort pause.)
– Kanskje det bare er “hilse-på-folk-du-ikke-kjenner-dagen”?
– Kanskje det.
Høy hjerneaktivitet hos Brille etter to timer overtid.
fredag 22. juni 2007 klokken 18.01
Jeg følte meg litt truffet av “venninne som tror hun er kjendis”-kommentaren. Jeg vil gjerne ha dette avkreftet…
(Ikke funnet Tote Tante ennå, forresten, og er ekstremt skuffet. Håper å komme tilbake med rapport!)
søndag 24. juni 2007 klokken 10.38
Jeg er for hilsing, uansett om man kjenner folk eller ikke. Om ikke annet så et lite smil eller nikk for å anerkjenne den andres eksistens, ihvertfall hvis det er noen man får blikk-kontakt med.
tirsdag 26. juni 2007 klokken 21.15
Hahahaha… Kristin, jeg trodde jeg også var hun venninnen, men du er jo mer kjendis enn meg, så jeg skal bøye meg i støvet for den.
torsdag 28. juni 2007 klokken 21.38
Kristin: (Skuffende. Heldigvis har jeg berget situasjonen her hjemme ved å sørge for skikkelig rom. Lykke til videre i jakten, og meld fra!)
Heidi Fleiss: Absolutt for hilsing, solvisir derimot…
Tine: Hva bøyer du deg i støvet for?
fredag 10. august 2007 klokken 0.11
Hihi.. sånne meningsløse samtaler er gøyale:) Særlig når de er tatt ut av sammenheng