Brilles blogg

Brille var på fest i helgen. Brilles venn hadde sett bunnen på den første vinflasken og jaktet allerede på pappvinen mens han beskyldte bibelskolepikene for å snylte. Da kom en fyr bort.

Brilles venn: – Hei, jeg heter…
Fyr: – Jørn?
Brilles venn: – Nei!
Fyr: – Du ser ut som en Jørn!
Brilles venn: – Det gjør jeg vel ikke!
Fyr: – Jo!
Brilles venn: (peker på Brille) – Hva ser han der ut som da?
Fyr: (til Brille) – Hvis du farver håret sort, kunne du vært sånn emo-fyr og sittet i hjørnet og skrevet dikt og deppet over livet.
Brille: – Det hørtes ikke veldig trivelig ut.
Fyr: – Det er det ikke heller.

Så skjenket Brille opp i glasset hans og sendte han ut i stuen igjen for å fortsette å spre glede.

Brille kjørte drosje. Det vil si Brille satt i baksetet og drosjesjåføren kjørte. De begynte å snakke, og av en eller annen grunn kom de inn på antall seter i bilen.

Sjåføren: – …og det er ikke det eneste. Hvis du ser bak deg kan du slå opp to seter til.
Brille: – Oj, du får jo plass til en halv barnehave her inne.
Sjåføren: – Ja, nå kan du bare gå i gang med å produsere barn, så kan jeg kjøre dere rundt.
Brille: – Bare synd at barn er utrolig dyre i drift. Det blir ikke mye penger igjen til drosjeturer med et par smårollinger rundt i huset.
Sjåføren: – Du kan jo bare kjøpe din egen bil.
Brille: – Hvis jeg skal fylle opp hele denne bilen med barn spørs det om jeg har råd til den.
Sjåføren: – Det er ikke noe problem. I Norge får dere betalt sånn førti-femti tusen for hvert barn dere føder, gjør dere ikke det?
Brille: – Jeg har ikke så veldig mye peiling på de satsene, men det er godt mulig.
Sjåføren: – Da er det bare å produsere fem-seks barn så har du råd til denne bilen. Og så får du kontantstøtte, og da har du råd til å kjøre den også.
Brille: – Jeg har egentlig aldri tenkt på det sånn før…

Brille svingte innom en av disse butikkene som har alt, og begynte i informasjonen.

Brille: – Unnskyld, vet du hvor dere har syrefaste skruer?
Ansatt: – Eh… Hvis du ser de to der borte?
Brille: – Ja?
Ansatt: – Spør dem. De jobber her.
Brille: – Å, du jobber ikke her, nei.
Ansatt: – Jo, da…

Heisen var på vei oppover i etasjene da den sa “pling!” og dørene åpnet seg. Brille var på vei ut da han plutselig så rett inn i en hånd. Bak hånden sto det en fyr med en diger støvsugerslage surret rundt halsen.
– Stopp, sa mannen. Du skal ikke av i denne etasjen.
– Neivel, sa Brille.
– Nei, sa støvsugerslangemannen.
– Takk skal du ha, sa Brille.
Så gikk dørene igjen, og heisen fortsatte oppover.

Det var familieselskap i familien Brille.

Det begynte da Brille ble tatt for å være Pappa Brille. Dessverre ser det ut til at Laffen hadde rett. For å kompensere for feiltagelsen ble Brille for sikkerhets skyld plassert på barnebordet sammen med resten av tiåringene. Det resulterte i følgende opplæringssekvens fra naboen.

Liten gutt: (til Brille) – Æsj! Spiser du grønn banan?
Brille: – Den er ikke veldig grønn?
Liten gutt: – (oppgitt) – Jo…
Brille: – Hvordan skal de være da?
Liten gutt: – (fremdeles oppgitt) Gule. Yellow, liksom. (pause) Akkurat som du må spise orange når de er oransje.
Så fortsatte han å demontere druene på tallerkenen sin.

Brille var på fest. Plutselig fikk alle for seg at det var en kjempeidé å veie seg, og hoppet og spratt av og på vekten. Tilslutt måtte Brille stille opp, etter at den normalt tynne briten hadde mast en evighet.
Brite: – Hey, that’s not fair! You’re heavier than me!
Brille: – Am I?
Brite: – Well, I suppose muscles are heavier than fat…

Brille så ikke helt den siste komme.