Brilles blogg

Brille sitter på trikken. Bak ham sitter to jenter i, vel, verste hormonalder.
– Åh, herregud! Han tar bare ikke et hint, altså!

Nei, selvfølgelig gjør han ikke det! Han er mann, for svingende! Vi skjønner oss ikke på sånt. Vi tar ikke hint. Vi skjønner ikke når dere kvinner legger ting mellom linjene. Når dere sender oss blikk over bordet, tilfeldigvis kommer borti hendene våre når vi går ved siden av dere på gaten, når dere sender lange, håndskrevne brev eller når dere inviterer oss på fest og vi oppdager at resten av gjestene utelukkende er deres venninner. Når dere sender nattameldinger med kos og klem og gudene vet hva det står der mellom alle forkortelsene og smilefjesene, eller “kolon-pe” som Pappa Brille kaller det. Vi skjønner det ikke.

Det er bare én ting menn skjønner. Og det er brudd på reglene. Det er når dere kysser oss og lurer på om vi ikke skal være med opp, eller i hvert fall innenfor, eller dere nonchalant spør hvor mange barn vi vil ha med dere, eller helt ut av luften lurer på når vi skal gifte oss. Eller rett og slett når dere klarer å lure oss med på noe uten at vi har forstått at det er dere som tok initiativet.
For regelbruddene kjenner vi oss igjen i fra sporten, og sporten er jo menns domene. I sport er det regler for alt, ingenting er kryptisk, alt er opplest og vedtatt, det endrer seg ikke fra gang til gang. Panikken kommer først når vi oppdager at det ikke er noen dommer der, ingen som kan dele ut rødt kort for usportslig oppførsel eller tildele frispark fordi motstanderen var i offside. Problemet kommer når vi ikke lenger har kontrollen. Når ballen er tatt fra oss, og vi kommer på at vi langtfra er best uten ball, vi er sannsynligvis dårligst uten ball. Da løper vi hjem til øl og pizza og fotball og roper “ut med dommer’n og inn med kua”, for alt må jo være bedre enn det som er der nå. Det er den ene tingen menn skjønner.

Så ikke hint til meg. Eller forresten. Hint gjerne til meg, men forvent ikke at jeg skjønner noe. Jeg er mann.