Brilles blogg

Brille sitter på trikken. Bak ham sitter to jenter i, vel, verste hormonalder.
– Åh, herregud! Han tar bare ikke et hint, altså!

Nei, selvfølgelig gjør han ikke det! Han er mann, for svingende! Vi skjønner oss ikke på sånt. Vi tar ikke hint. Vi skjønner ikke når dere kvinner legger ting mellom linjene. Når dere sender oss blikk over bordet, tilfeldigvis kommer borti hendene våre når vi går ved siden av dere på gaten, når dere sender lange, håndskrevne brev eller når dere inviterer oss på fest og vi oppdager at resten av gjestene utelukkende er deres venninner. Når dere sender nattameldinger med kos og klem og gudene vet hva det står der mellom alle forkortelsene og smilefjesene, eller “kolon-pe” som Pappa Brille kaller det. Vi skjønner det ikke.

Det er bare én ting menn skjønner. Og det er brudd på reglene. Det er når dere kysser oss og lurer på om vi ikke skal være med opp, eller i hvert fall innenfor, eller dere nonchalant spør hvor mange barn vi vil ha med dere, eller helt ut av luften lurer på når vi skal gifte oss. Eller rett og slett når dere klarer å lure oss med på noe uten at vi har forstått at det er dere som tok initiativet.
For regelbruddene kjenner vi oss igjen i fra sporten, og sporten er jo menns domene. I sport er det regler for alt, ingenting er kryptisk, alt er opplest og vedtatt, det endrer seg ikke fra gang til gang. Panikken kommer først når vi oppdager at det ikke er noen dommer der, ingen som kan dele ut rødt kort for usportslig oppførsel eller tildele frispark fordi motstanderen var i offside. Problemet kommer når vi ikke lenger har kontrollen. Når ballen er tatt fra oss, og vi kommer på at vi langtfra er best uten ball, vi er sannsynligvis dårligst uten ball. Da løper vi hjem til øl og pizza og fotball og roper “ut med dommer’n og inn med kua”, for alt må jo være bedre enn det som er der nå. Det er den ene tingen menn skjønner.

Så ikke hint til meg. Eller forresten. Hint gjerne til meg, men forvent ikke at jeg skjønner noe. Jeg er mann.

Du vet du er på fest med tverrsnittet av Blinderen når du har sånne samtaler med bursdagsbarnet klokken halv elleve en fredagskveld.

Bursdagsbarnet: – Det smerter meg å høre at du ikke har lest “Vilje til forskning”*!
Brille: – Har jeg gått glipp av noe?
Bursdagsbarnet: – Absolutt! Vi snakker tross alt om en stortingsmelding som brukes som referanse for hvordan man skal skrive stortingsmeldinger.
Brille nikker imponert.
Bursdagsbarnet: – Du vet hvordan stortingsmeldinger har en tendens til å bare rende ut i “bla bla bla” og ingenting mer? Hvis det er en bra stortingsmelding drøfter den gjerne litt, men “Vilje til forskning” drøfter ikke bare temaene, den ender opp med konkrete bollepunkter med forslag til tiltak.
Brille: – Oj! Jeg burde kanskje lese denne, da…
Bursdagsbarnet: – Jeg har to eksemplarer av den, så du kan få låne et av meg.
Brille: – To eksemplarer av en stortingsmelding?
Bursdagsbarnet: (som om det skulle være den naturligste ting i verden) – Ja.

* “Vilje til forskning”, Stortingsmelding nr. 20 (2004-2005). Lagt frem av daværende undervisnings- og forskningsminister Kristin Clemet. Godkjent i statsråd 18. mars 2005.

Johnny Depp og Brille skulle vaksinere seg, og møtte opp med godt mot. Det skulle ikke vare lenge.

Sykesøsteren: – Dere trenger jo strengt tatt ingen vaksiner, men jeg vil anbefale dere å ta hepatitt A.
Brille: – Jeg kan like gjerne ta hepatitt B også, med det samme vi er i gang.
Sykesøsteren sender Brille et blikk som sier “jasså, du hadde tenkt å ha mye ubeskyttet moro på denne turen, du altså.”
Brille: – Når man skal bli journalist kan det jo være en fordel å være beskyttet mot det meste.
Johnny Depp: – Ja, hvis man skal reise til et krigsområde eller noe sånt.
Sykesøsteren: (forferdet) – Men dere skal vel ikke til noe krigsområde nå?
Johnny Depp: – Nei, men man vet jo aldri. Plutselig blir man sendt avgårde.
Sykesøsteren: (fremdeles forferdet) – Men…
Brille: – Det gjelder å være på den sikre siden. Sånn hvis man plutselig skulle måtte trenge blodoverføring midt i skuddlinjen.
Sykesøsteren: (i lettere sjokk) – Akkurat…

Og for de som måtte lure på om det er lurt å sette ut en sykesøster sånn allerede under konsultasjonen er svaret nei.

Brille sitter i stolen, og har akkurat fått sin første av fire sprøyter.
Sykesøsteren: – Du er vel ikke allergisk mot vaksiner?
Brille: – Nei…
Sykesøsteren: – Nei, det var godt. (Fikler litt med sprøyte nummer to.) Denne må jeg kjøre litt godt inn for å den skal tas intramuskulært.
Johnny Depp: – Sier du sånt til små barn også?
Sykesøsteren: – Ja, vi sier sånt til alle.
Johnny Depp: – Det er jo betryggende…

Brille sitter og leser mail. Johnny Depp sitter og leser mail over Brilles skulder.

Johnny Depp: – Er det hun der som er så fin?
Brille: – Ja. Hvordan det?
Johnny Depp: – Her står det jo herlig mye mellom linjene.
Brille: – Hvor da?
Johhny Depp: (peker) – Her. Jøss, du er jo invitert i bursdag og greier! Det blir vel koselig?
Brille: – Hva?
Johnny Depp: – Det står jo her. Leser du ikke mailene dine?
Brille: – Jeg trodde jeg hadde lest den mailen, jeg. Men det hadde jeg tydeligvis ikke…
Johnny Depp: – Jeg skal opprette en krisetelefon for deg den kvelden, jeg. Så kan du bare ringe hvis det er noe du ikke får med deg.

Brille var på fest i går, med fri bar, som jo i utgangspunktet høres ut som en god idé. Resultatet kan imidlertid fort bli dette, sånn omtrent halvveis ut i festen.

Beredt: – Jeg synes denne festen mangler et tema.
Brille: ­ – Ja vel? Hva da?
Beredt: ­– Oppdrfrettslaks. Det er en viktig ting som kommer for lite frem. Har du noe erfaring med det?
Brille: – Jeg må innrømme at min erfaring med oppdrfrettslaks er svært liten.
Beredt: ­ – Men jeg kommer jo fra Ålesund, så jeg har peiling på det.
Brille: – Akkurat.
Beredt: – Dette er en oppdrfrettslaks, ikke sant (viser med hendene)? Og dette er et nett. Og så setter man det sammen sånn (klasker hendene sammen).
Brille: – Jeg er så glad for at jeg har en ekte sunnmøring til å forklare meg dette.
Beredt: – Hele Sunnmøre er jo dekket av et stort nett. For vet du hva som skjer hvis oppdrfrettslaksen treffer en skikkelig laks?
Brille: ­– Nei.
Beredt: – Da blir det bråk! Skikkelig bråk! Omtrent som… (kikker tomt ut i luften) Nå merker jeg at jeg må ha mer å drikke. (holder glasset nede ved gulvet, og flasken i brysthøyde, noe som gjør at halvparten av innholdet havner på gulvet.) Nei, har du sett så lite det glasset plutselig ble!

Til ære for dagen da alle forelskede sjeler svermer rundt hverandre, tenkte Brille han kunne fortelle om hvordan han markerte denne dagen i fjor. Det skal legges til at dette ikke anbefales å prøve hjemme, og at Brille har helt andre planer for i kveld…

Brille hadde som vanlig ikke fulgt med i timen, og oppdaget samme dag at Femme Fatale hadde invitert ham med på IKEA på selveste Valentin-dagen. Men da var det allerede for sent å gjøre noe med, så Femme Fatale og Brille satte seg på bussen og humpet til IKEA. Alle som har vært på IKEA vet at det er stort. Veldig stort. Denne historien foregår i barneavdelingen.

Femme Fatale: – Du… Har du aldri tenkt på å flytte hjemmefra?
Brille: – Nei.
Femme Fatale: – Du har aldri vurdert det?
Brille: – Jo, jeg har jo det. Men så har jeg kommet til at det fungerer best å bo hjemme.
Femme Fatale: – Men blir du aldri lei av å ikke kunne gjøre som du vil?
Brille: – Jeg gjør vel stort sett som jeg vil selv om jeg bor hjemme.
Femme Fatale: (tar armene inn under Brilles gigantiske boblejakke slik at hun nesten forsvinner i den og kikker opp på ham) – Du… Hva om du flyttet inn hos meg? Så kunne vi ha [xes] hver eneste dag?
Brille: – Eh, var det sånn at de hadde softis til en tier nede?

I dag landet følgende e-post fra Vestlendingen i Brilles innboks med kopi til en heldig gjeng:

Brille: Drit i sommarjobben i (norsk avis). Dette er noko for deg. Du kjem garantert til å få deg dame.

V.

Under følger utdrag fra vedlegget, nærmere bestemt presentasjonen av arbeidsstedet:

“Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) ble stiftet i 1951 og er en samarbeidsorganisasjon for åtte landsomfattende, frivillige organisasjoner: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Negotia, Nettverk for Kvinnelig Befal, Norges Bygdekvinnelag, Norges Fiskerkvinnelag, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norges Lotteforbund og Redningsselskapet. Til sammen representerer vi mer enn 150 000 medlemmer.
KFB skal spesielt søke samordne den innsats som kvinner kan gjøre for å styrke totalforsvaret, definert som summen av det militære forsvar og den sivile beredskap, slik at samfunnet fremstår som mer robust og mindre sårbart. “

Hva skal man med NAV når man har venner som Vestlendingen?

Brille er i butikken for å kjøpe en skjorte. Ekspeditrisen kommer bort.
Ekspeditrisen: – Kan jag hjälpa är?
Brille: – Ja, jeg skulle hatt en skjorte.
Ekspeditrisen: – Jaha. Är det till jobbet? Eller kanskje lite festligheter?
Brille: – Det er vel helst det siste.
Ekspeditrisen: – Jaha. Då har vi den här. (Holder frem en ensfarvet lilla skjorte.)
Brille: – Kanskje ikke helt meg. Du har ikke noe litt mer konservativt?
Ekspeditrisen: – Jo, vi har den här. (Holder frem en hvit skjorte med oransje striper.)
Brille: – Du har ikke noe litt mer… (Avbrytes.)
Ekspeditrisen: – Jag tycker du skal prova den. Dom flesta tycker om den när dom ser den på. Va för enn storlek har du? Får jag måla dej? (kjører målebåndet rundt halsen på Brille) Aha. (Leter i skjortebunken.) Nu har jag tyvärr inte din storlek, men prova den här, dom brukar att gå om hvarandra.
Dermed blir Brille sendt i prøverommet hvor knappene truer med å forlate skjorten og dra på sitt livs flytur.
Brille: (Ute av prøverommet igjen.) – Jeg tror den ble litt liten.
Ekspeditrisen: – Aha. Men då har vi den här. (Holder opp en rosa skjorte.)
Brille: – Du har ikke noe litt mer… Hva med den skjorten der? (Peker på en rutete hvit skjorte.)
Ekspeditrisen: – Nej, den har vi tyvärr inte i din storlek.
Brille: – Men hva med den?
Ekspeditrisen: – Nej, tyvärr inte din storlek.
Brille: – Men den da?
Ekspeditrisen: – Nej, tyvärr. Men prova den här. (Holder opp den rosa skjorten.) Den här måste passa dej.
Brille blir på nytt sendt tilbake til prøverommet, og får på seg skjorten som er ett nummer større pølseskinn enn den forrige. To knapper kneppet, altså. Han hører (på stilletthelene) at Ekspeditrisen har forsvunnet, skifter raskt, henger skjorten pent tilbake, og har akkurat kommet til døren da en stemme fyller lokalet.
Ekspeditrisen: – Hallå! Jag fann just presis en skjorte du vill gilla! Titta! Både rosa och lilla stripar!
Da løp Brille.

Lille-Brille har fått seg deltidsjobb på Deli de Luca. Det var ikke så lurt.

Brille står og holder på med en kopp på kjøkkenet da Lille-Brille kommer inn døren.
Lille-Brille: – Hva er det du lager, Brutter’n? Er det kaffe? 410.
Brille: – Nei, de…
Lille-Brille: (avbryter) – Luksuskaffe? 415.
Brille: – Nei, d…
Lille-Brille: (avbryter igjen) – Stor luksuskaffe? 420.
Brille: – Nei…
Lille-Brille: (fremdeles på hugget) – Chai-te? 425.
Brille: – N…
Lille-Brille: (i hundre) – Hva er det da?
Brille: (på vei ut av kjøkkenet) – Det er kakao.
Lille-Brille: – Kakao? Det er… Nei, vent! Det er det samme som, som … CHAI-TE! 425! HAH! Who’s the man?

Mamma Brille sitter og ser på TV. Brille setter seg ned ved siden av henne. Mamma Brille skifter kanal.
Brille: – Hva er det vi ser på?
Mamma Brille: – Jeg vet ikke. Det er noe Lille-Brille ser på, så jeg tenkte at du også ville like det.
Brille: – Er det på grunn av hun skuespilleren med det fordelaktige utseendet?
Mamma Brille: – Ja, der er hun! Miss Sopa Fly.
Brille: – Hva var det du kalte henne?
Mamma Brille: – Miss Sopa Fly.
Brille: – Akkurat…

Mamma Brille og Brille blir sittende og se på TV-serien.

Brille: (etter fem minutter) – Skjønner du noe av denne serien?
Mamma Brille: – Nei.
Brille: – Så vi kan anta at Lille-Brille bare ser på på grunn av hun miss…?
Mamma Brille: – Sopa Fly?
Brille: – Mm.
Mamma Brille: – Ja…