Brilles blogg

Det var strengt tatt alt for sent for noen og enhver, men Han satt nå der på sengekanten. Ved siden av satt Hun, og der hadde hun sittet en stund med armen hvilende på Hans fang og fóret ham med peanøtter. Rundt dem var det noen og tyve mennesker som lo, skravlet, og drakk. Hun begynte å snakke om favorittutestedet sitt. “Har du vært der?” spurte Hun. Det hadde han ikke. “Det er veldig bra. Du vet aldri hva som skjer. Det er det som gjør det så spennende.” Han nikket. “Du må bli med en gang. Lover du det?” Hun stakk frem hånden. Han tok den imot. “Nå har du lovet det.” sa hun, og la hånden på skulderen hans. Etter hvert plukket hun opp mobilen for å ta bilder av fyren som hadde sovnet på gulvet og med ett fått skjegg og kraftigere øyenbryn. “Jeg må få nummeret ditt.” sa hun plutselig. Han ga henne det. Hun trykket på det grønne telefonrøret, og plutselig strømmet det små toner fra lommen hans. Hun trykket på den røde knappen, kikket opp på han og blunket. Han smilte, og som på ren refleks lente hun hodet sitt mot hans skulder. “Sover han?” Hun pekte på fyren som satt i stolen med hodet i fanget. I hånden holdt han et halvt rødvinsglass. Han lo. “Tydeligvis.” “Hvor mye er klokken egentlig?” undret hun. Han kikket på den. “Alt for sent. Jeg bør gå og legge meg.” Hun nikket og ga ham en klem. “Ringer du meg når du våkner i morgen?” hvisket hun i øret hans så ingen andre skulle høre det. “Selvfølgelig.” Han reiste seg, tok et skritt over et nyforelsket par og gikk hjem.

Dette innlegget ble publisert onsdag 17. januar 2007 klokken 23.03 og er arkivert under Tanker. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Det er stengt både for kommentarer og tilbakeping.