Brilles blogg

Etter en lettere overhaling av klesskapet fant Brille ut at han kanskje trengte en ny bukse, og da han fikk en time å slå ihjel i dag, tenkte Brille at det var en ypperlig anledning og skred til verket. Etter en liten runde på jakt etter butikker som faktisk hadde bukser Brille kunne tenke seg å bli sett i (hvor mye rart klarer man ikke å få på en bukse om dagen), fant Brille en bunke busker som kanskje kunne brukes. Han hadde knapt kommet seg nedover i bunken for å finne riktig størrelse før en svensk kille kom fresende bort og spurte om han kunne hjelpe til. Brille rakk ikke engang svare før Killen ville vite Brilles størrelse, noe Brille svarte høflig på, og spurte om de var store eller små i størrelsen. Killen svarte at de var helt gjennomsnittlige, og at “Jag använder alltid 31 i livet, och det gjör jag ochså i dom.” og pekte på buksene Brille holdt i hånden før han stilte seg opp som modellene gjør på enden av motemoloen, og Brille tok seg selv i å tenke at “så det er altså slik en trettiener ser ut”, og prise seg lykkelig over at han bruker et par tommer mer, før han sa at han kanskje burde prøve den. Killen sa at tyvärr var provrummet hans opptatt, men at han tilfeldigvis drev butikken ved siden av også, og deretter spant han avgårde mellom klesstativer og klesbord større enn Mamma Brilles spisebord med Brille på slep.

Hvorvidt Killen faktisk drev butikken ved siden av, er noe usikkert, da Killen og Brille ankom butikken sendte den veldreide damen bak disken Killen et noe uvennlig blikk, mens Brille ble avsett med et noe vennligere blikk. Det så imidlertid ikke ut til at Killen lot seg stoppe av det, han fortsatte målrettet mot prøverommet, og rakk såvidt å utbryte et kort “Hallå!” før han buste inn, og til alt hell fant prøverommet tomt. Han inviterte Brille inn, før han kom på at Brille kanskje ville være der alene, og forsvant ut igjen med en formaning om at Brille bare måtte spørre damen bak disken om å hente en ny bukse hvis den han hadde mot formodning ikke skulle passe. Brille så for seg den veldreide damens reaksjon på Brilles eventuelle forespørsel, og vurderte et sekund å rope etter Killen at han ikke måtte forlate Brille, men kom på at det kunne oppfattes riktig så galt, og gikk dermed igang med å få på seg plagget. Etter et par skikkelige kraftak undret Brille en smule på hvordan trettieneren virkelig kom seg inn i 31, men på magisk vis fikk han buksen på seg, og vandret som en liten tinnsoldat ut av prøverommet hvor Killen noe overraskende sto og ventet på ham. “Men va mysigt!” utbrøt han. “Den sitter jo som stöpt!” Brille prøvde å forklare at det var akkurat det som var problemet, men det så ikke Killen ut til å ta notis av. Først da Brille forklarte at det ikke ville være noen bukse hvis han satte seg ned, tok Killen hintet, og spant avgårde for å “Hitta nånting större”. Dermed sto Brille igjen i butikken til den veldreide damen, som heldigvis hadde hendene fulle med en boblevest. Brille tenkte at hvis han bare så litt interessert ut i hennes butikk, ville hun kanskje bli blidere, så han begynte å kikke på veggen med skjerf som var bak han. Skjerfene var riktignok ensfarvede, men mye og gode, og passet egentlig godt til Brilles stil, helt til han oppdaget prislappen, og nesten ikke torde å legge skjerfet fra seg i frykt for å rive ned noe som hadde en prislapp tett oppunder Brilles samlede årsinntekt. Brille fant derfor ut at det beste var å stå midt på gulvet uten å røre seg, både for buksens og inventarets del, mens den veldreide damen sendte ham litt uforståelige blikk over de fire meterne med skjerf hun hadde tullet rundt halsen, og Brille tenkte at nå om dagen er det sikkert helt ut å gi kjærestene sine smykker i gave, for skjerfene koster jo minst det samme.

Etter hvert kom også Killen fresende rundt hjørnet, med en bukse i hver hånd. “Jag beklagar att det tog lite tid, altså. Jag måtte kolla lagern.” “Lageret?” spurte Brille. “Ja, men dom hadde tyvärr inte storleken större. Men jag fann den här, som är nogot större.” sa han og holdt opp den ene buksen. Brille forsvant inn i prøverommet igjen, og buksen kom på uten nevneverdig kamp. Han gikk ut igjen til Killen som dro litt i livet og mumlet noe om at den ikke var for stor, før han skiftet, og gikk ut av prøverommet. Killen tok buksen i hånden og la på sprang, og Brille fikk såvidt med seg et smil fra damen med skjerfet han rakk å gjengjelde før han forsvant etter Killen. Vel fremme i den første butikken begynner Killen å brette buksene sammen. “Dissa byxorna skulle entligen inte ha varit på rea, men så ringde dom från Sverige og sa att dom hadde tagit ett nytt beslut.” og sendte Brille et blikk som bare kunne bety at Brille strengt tatt sto i gjeld til Sverige, og heretter måtte mene at unionsoppløsningen aldri burde funnet sted. Brille dro kortet, og da alt det formelle var over, rakte Killen han posen og sa: “Då sees vi på stan”. “Eh… Ja.” klarte Brille å få frem før han småløp ut av butikken.

Dette innlegget ble publisert fredag 5. januar 2007 klokken 0.11 og er arkivert under Opplevelser. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Det er stengt både for kommentarer og tilbakeping.