Brilles blogg

Etter å ha lagt frem fem fakta og én feil om Brille, er det på tide at Brille rydder opp i hva som er fleip og hva som er fakta.

På videregående sendte Brille SMS-er med rektor
Invitasjoner, klestips og god jul-hilsner var noe av det som spratt mellom rektors og Brilles mobiler da Brille gikk på videregående. Og for ordens skyld: det var han som begynte!

Brille har koret for Trang Fødsel på en konsert
Kravet fra bandet var klart: enten korer dere på James Bond, eller så spiller vi den ikke. Og hva skulle tre harde tilhengere gjøre, så Brille dro med seg Lille-Brille og Petter Potet og forhåpentligvis ga de publikum en opplevelse de sent vil glemme. Trang Fødsel var i hvert fall storfornøyde, og fortalte at det var første gang de hadde spilt sangen på konsert noen sinne. Brille har en mistanke om at det også ble siste gang… Trass i iherdig koring klarte James Bond det forøvring aldri til samlealbumet, og er kun å finne på spor ti på førstealbumet Hybel, men er verdt en lytt.

På ungdomsskolen fikk Brille anmerkning for å ha kastet papir på læreren
Brille kastet aldri papir på læreren. Det gjorde derimot den lille sniken Kjella. Kjella var liten og manøvrerbarn og fordi Brille lo, ga vikaren ham anmerkning for å ha gjort det. Da lo hele klassen, og læreren ble helt fra seg, og truet både med det ene og det andre. Det hører med til historien at Brilles klasseforstander i ettertid hadde mye moro med at Brille pådro seg anmerkninger så snart hun var borte, og at hun lot anmerkningen stå bare for moro skyld. Det var imidlertid langt igjen til Ng…

Brille går alltid med en smokk på innerlommen av én av dressjakkene sine
Brille har en svak erindring om at smokken er et resultat av at en av Brilles venninner ønsket seg barn til 20-årsdagen, og Brille repliserte at det skulle da være mulig å ordne. Siden har Brille blitt mobbet for sin serviceinnstilte holdning.

Faren til en av Brilles venninner jobbet i Finansdepartementet, og pleide å sende med datteren stortingsproposisjoner og statistikk til Brille
Det stemmer at faren til en av Brilles venninner jobbet i Finansdepartementet. Han gjør det forresten fremdeles, og det hender Brille snakker litt nasjonalbudsjett eller inflasjon med ham. Brille fikk forøvrig finanstalen i 2004 av ham, men det er også alt. Fleip med andre ord.

Brille har blitt nektet å kjøpe vin på Systembolaget i Sverige fordi han var mindreårig, men fikk tilslutt lov fordi Mamma Brille sto bak han i køen
Utrolig nok er denne historien sann. Brille var 19 år, og i Sverige er det 20 års aldersgrense på kjøp av vin og sprit. Dette visste ikke Brille, og han hadde dermed fylt opp kurven med kvoten sin og skulle betale da ekspeditøren spurte om å få se legitimasjon. Brille viste førerkortet sitt.
Systembolaget: – Eh… Du kan tyvärr inte kjöpa dette.
Brille: – Eh.. Neivel?
Systembolagfyr: – Nej, vi har tyvärr tyva års aldersgräns i Sverige.
Brille: – Akkurat. Jeg trodde det var 18 år som i Norge.
Systembolaget: – Nej, tyvärr…
Mamma Brille: (står bak Brille i køen) – Men kan jeg kjøpe for ham?
Systembolaget: (forundret) – Och hvilken relation har ni?
Mamma Brille: – Jeg er moren hans.
Systembolaget: – Aha, men det borde gå bra…
Og dermed dro Brille kortet og vandret ut av butikken med tre flasker vin.

Brille ante fred og ingen fare da han svingte inn døren til Gunnars kontor.

Brille: – Hei!
Gunnar: – E du nypult?

Brille snudde seg rundt for å se om noen tilsynelatende nypulte personer hadde entret rommet etter han, men innså fort at den eneste mulige nypulte personen i rommet var han selv. Okey, Brille innrømmer at håret hans av og til gjør litt som det vil, og at det fra tid til annen hender at han går ut døren hjemme med akkurat samme frisyre som møtte ham i speilet på morgenen. Men hva i all verden svarer man på et slikt spørsmål? Brille regnet kjapt ut at det var tre alternativer. Å bekrefte Gunnars (feilaktige) mistanker og være ja-menneske (men strengt tatt lyve siden Brille ikke hadde bedrevet slike ting, noe som ville skape store problemer siden Gunnar ville kreve å få vite hvem, hva og hvor, og Brille på stående fot ikke hadde noen glitrende historie å komme med, og strengt tatt ikke ønsket å bli medlem av klubben for gutter som skryter av prestasjoner de aldri har gjennomført), svare undvikende på spørsmålet og forsøke å skifte tema (noe som ville være det samme som å helle flybensin på bålet, og indirekte bekrefte Gunnars (igjen feilaktige) antagelser, noe som igjen ville føre til et kryssforhør som ville gjort russisk etterretning grønne av misunnelse) eller å nekte (noe som jo medførte riktighet, men som Brille visste det var helt essensielt å gjøre på riktig måte hvis ikke Gunnar skulle bli forledet til å tro at det var ugler i mosen og dermed fellelegge resten av samtalen med Brille slik at Brille ble nødt til å svare på politikersk resten av dagen.) Brille fant ut at det siste var det enkleste.

Brille: – Nei… Hvordan det?
Gunnar: – Du ser så godt ut!
Brille: – Og det kan man ikke gjøre hvis man ikke er nypult?
Gunnar: – Jo, men du verden og det hjelper!

Lille-Brille og hans venn, Tobben, velter inn døren.

Lille-Brille: – Tobben ble med meg hjem, for toget var forsinket. Er det greit?
Brille: – Eh, ja, jeg er vel ikke moren din heller.
Lille-Brille: – Eh, nei… Men vi går ut og skraper bilen, vi, så kjører jeg han hjem.
Brille: – Det er greit.

Da Brille kommer ut igjen, snubler han i Tobbens PC-veske. Brille plukker opp vesken og går ut.

Brille: – Har dere ikke glemt denne?
Lille-Brille: – Nei, for vi kommer tilbake. Vi skal bare hente bilen til Tobben hjemme hos han først.
Brille: – Eh… Akkurat. Dere skal kjøre til Tobben for å hente bilen hans og deretter kjøre tilbake?
Lille-Brille: – Ja?
Brille: – Ok…

Brille går inn igjen, og legger på litt på peisen. Det smeller i døren.

Lille-Brille: – Vi drar ikke til Tobben likevel.
Tobben: – Det ble litt mye styr…
Brille: – Dere er skarpe, altså!
Tobben: – Vi vet!

Brille har blitt “tagget” (som han har latt seg fortelle at innebærer at han har blitt lenket til med oppfordring til å gjøre noe usømmelig) av Kristin. Og fordi Brille for tiden har idétørke, blir det en ypperlig måte å oppdatere en heller slunken blogg om dagen.

Reglene er enkle. Brille presenterer seks ting om seg selv. En av dem stemmer ikke. Og det er deres oppgave å finne ut hvilken. Her kommer de:

1. På videregående sendte Brille SMS-er med rektor.
2. Brille har koret for Trang Fødsel under en konsert.
3. På ungdomsskolen fikk Brille anmerkning for å ha kastet papir på læreren.
4. Brille går alltid med en smokk på innerlommen av én av dressjakkene sine.
5. Faren til en av Brilles venninner jobbet i Finansdepartementet, og pleide å sende med datteren stortingsproposisjoner og statistikk til Brille.
6. Brille har blitt nektet å kjøpe vin på Systembolaget i Sverige fordi han var mindreårig, men fikk tilslutt lov fordi Mamma Brille sto bak han i køen.

Så da er det bare å gjette i vei. Begrunn gjerne svaret, og post det hele i kommentarfeltet. Lykke til!

Jo, Brille må visst “tagge” noen han også. Magnus kunne det være morsomt å høre hva har vært igjennom. Og Jannicke.

Prepost: Denne posten inneholder enkelte sterke meningsytringer, og bør ikke leses av personer med svakt sinn eller dårlig hjerte.

Brille har kveldsvakt, og frøken Fryd kommer bort.
Frøken Fryd: – Hva er det du driver med?
Brille: – Jeg jobber.
Frøken Fryd: – Nå?
Brille: – Ja. Det er ikke alle som kan jobbe åtte til fire.
Frøken Fryd: (tenker seg litt om) – Nei…
Etter en liten tenkepause griper frøken Fryd Brilles vannglass som står på pulten, og tar en slurk. Brille kikker opp på henne.
Frøken Fryd: (tar glasset fra munnen) – Nei, var det ditt glass?
Brille nikker.
Frøken Fryd: – Herregud, det var ikke meningen, altså. (blir stille et par sekunder mens hun rødmer) Åh, nå merker jeg at jeg rødmer. Jeg ble skikkelig flau, jeg.
Brille: – Jeg tror det går bra.
Frøken Fryd: – Jeg skal ta med glasset og vaske det, jeg.
Brille: – Det går bra, jeg tror ikke jeg har så mange farlige sykdommer…
Frøken Fryd: – Nei, men jeg tok blodprøve i dag, så jeg er ikke helt sikker.

Det var strengt tatt alt for sent for noen og enhver, men Han satt nå der på sengekanten. Ved siden av satt Hun, og der hadde hun sittet en stund med armen hvilende på Hans fang og fóret ham med peanøtter. Rundt dem var det noen og tyve mennesker som lo, skravlet, og drakk. Hun begynte å snakke om favorittutestedet sitt. “Har du vært der?” spurte Hun. Det hadde han ikke. “Det er veldig bra. Du vet aldri hva som skjer. Det er det som gjør det så spennende.” Han nikket. “Du må bli med en gang. Lover du det?” Hun stakk frem hånden. Han tok den imot. “Nå har du lovet det.” sa hun, og la hånden på skulderen hans. Etter hvert plukket hun opp mobilen for å ta bilder av fyren som hadde sovnet på gulvet og med ett fått skjegg og kraftigere øyenbryn. “Jeg må få nummeret ditt.” sa hun plutselig. Han ga henne det. Hun trykket på det grønne telefonrøret, og plutselig strømmet det små toner fra lommen hans. Hun trykket på den røde knappen, kikket opp på han og blunket. Han smilte, og som på ren refleks lente hun hodet sitt mot hans skulder. “Sover han?” Hun pekte på fyren som satt i stolen med hodet i fanget. I hånden holdt han et halvt rødvinsglass. Han lo. “Tydeligvis.” “Hvor mye er klokken egentlig?” undret hun. Han kikket på den. “Alt for sent. Jeg bør gå og legge meg.” Hun nikket og ga ham en klem. “Ringer du meg når du våkner i morgen?” hvisket hun i øret hans så ingen andre skulle høre det. “Selvfølgelig.” Han reiste seg, tok et skritt over et nyforelsket par og gikk hjem.

Det er lørdag kveld på Hadeland, og Blå Kors er ikke representert i lokalet. Brille går bort til en venn av seg, la oss kalle ham “Fyr”.

Brille: – Det er en ting jeg har lurt på en liten stund, og som jeg tenkte det var bra å ta med deg nå som du begynner å komme på en liten snurr.
“Fyr”: – ?
Brille: – Den introen hørtes unekelig bedre ut inne i hodet mitt, men glem det. Er det noe mellom deg og hun søte som smiler hele tiden?
“Fyr”: – Ja, samboeren hennes.
Brille: – Akkurat…
“Fyr”: – Men jeg er veldig glad for at du informerte meg om at det snør ute.

Brille var ute med noen gode venner i kveld. Og av en eller annen grunn kom temaet sjekking opp.

Nordlendingen: – Alt jeg kan om sjekking lærte jeg av sersjanten min i militæret.
Brille: – Og hva var det?
Nordlendingen: – At det bare var å fortsette til neste jente hvis du ikke fikk respons. For en eller annen gang må du treffe en som faller for det.
Brille: – Og dette har du praktisert?
Nordlendingen: – Om jeg har! På det meste klarte jeg ti i timen.
Brille: – Hvilket sjekketriks pleier du å bruke?
Nordlendingen: – Hvis det for eksempel satt en dame borte ved baren, så kunne jeg gå bort og si “I might be your father. And I pay you double.”
Brille: – Eh…
Nordlendingen: – Og ellers var det bare å smøre på så tykt som mulig. Hun visste jo ikke noe om at hun dagen etter kom til å våkne opp med en illeluktende og fyllesyk nordlending ved siden av seg…

Johnny Depp og Brille var ute og trasket i regnet.
Depp: – I går holdt jeg på å kjøpe hus.
Brille: – Du holdt på med hva?
Depp: – Å kjøpe hus. Jeg var ute på Finn, også fant jeg et lekkert småbruk i Elverum med strandlinje til Glomma og greier.
Brille: – Da har du jo i hvert fall innlagt vann én gang hvert tiende år.
Depp: – He, he. Men det var skikkelig lekkert, altså. Sånn hvit treport foran innkjørselen og en stor, flott plass foran huset.
Brille: – Hvis dere plantet en eplehage og fikk dere noen barn som løper rundt i gammeldagse klær og drikker saft blir det nesten litt sånn Carl Larsson-stemning…
Depp: – De barna skulle du få passe på!
Brille: – Hei! Det var ikke jeg som skulle flytte til Elverum!
Depp: – Det var ikke jeg som satte de barna til verden!
Brille: – Jeg har i hvert fall ikke satt noen barn til verden! Dessuten vet du at gård med strandlinje, hvit treport og eplehage innebærer at du må få masse barn.
Depp: – Det avgjør saken! Jeg blir boende i Oslo til jeg blir dement og ikke husker noen ting. Da kan jeg flytte på landet!
Brille: – Ja, for da blir det jo mye lettere å holde styr på et kobbel med barn som løper rundt og drikker saft…

Etter en lettere overhaling av klesskapet fant Brille ut at han kanskje trengte en ny bukse, og da han fikk en time å slå ihjel i dag, tenkte Brille at det var en ypperlig anledning og skred til verket. Etter en liten runde på jakt etter butikker som faktisk hadde bukser Brille kunne tenke seg å bli sett i (hvor mye rart klarer man ikke å få på en bukse om dagen), fant Brille en bunke busker som kanskje kunne brukes. Han hadde knapt kommet seg nedover i bunken for å finne riktig størrelse før en svensk kille kom fresende bort og spurte om han kunne hjelpe til. Brille rakk ikke engang svare før Killen ville vite Brilles størrelse, noe Brille svarte høflig på, og spurte om de var store eller små i størrelsen. Killen svarte at de var helt gjennomsnittlige, og at “Jag använder alltid 31 i livet, och det gjör jag ochså i dom.” og pekte på buksene Brille holdt i hånden før han stilte seg opp som modellene gjør på enden av motemoloen, og Brille tok seg selv i å tenke at “så det er altså slik en trettiener ser ut”, og prise seg lykkelig over at han bruker et par tommer mer, før han sa at han kanskje burde prøve den. Killen sa at tyvärr var provrummet hans opptatt, men at han tilfeldigvis drev butikken ved siden av også, og deretter spant han avgårde mellom klesstativer og klesbord større enn Mamma Brilles spisebord med Brille på slep.

Hvorvidt Killen faktisk drev butikken ved siden av, er noe usikkert, da Killen og Brille ankom butikken sendte den veldreide damen bak disken Killen et noe uvennlig blikk, mens Brille ble avsett med et noe vennligere blikk. Det så imidlertid ikke ut til at Killen lot seg stoppe av det, han fortsatte målrettet mot prøverommet, og rakk såvidt å utbryte et kort “Hallå!” før han buste inn, og til alt hell fant prøverommet tomt. Han inviterte Brille inn, før han kom på at Brille kanskje ville være der alene, og forsvant ut igjen med en formaning om at Brille bare måtte spørre damen bak disken om å hente en ny bukse hvis den han hadde mot formodning ikke skulle passe. Brille så for seg den veldreide damens reaksjon på Brilles eventuelle forespørsel, og vurderte et sekund å rope etter Killen at han ikke måtte forlate Brille, men kom på at det kunne oppfattes riktig så galt, og gikk dermed igang med å få på seg plagget. Etter et par skikkelige kraftak undret Brille en smule på hvordan trettieneren virkelig kom seg inn i 31, men på magisk vis fikk han buksen på seg, og vandret som en liten tinnsoldat ut av prøverommet hvor Killen noe overraskende sto og ventet på ham. “Men va mysigt!” utbrøt han. “Den sitter jo som stöpt!” Brille prøvde å forklare at det var akkurat det som var problemet, men det så ikke Killen ut til å ta notis av. Først da Brille forklarte at det ikke ville være noen bukse hvis han satte seg ned, tok Killen hintet, og spant avgårde for å “Hitta nånting större”. Dermed sto Brille igjen i butikken til den veldreide damen, som heldigvis hadde hendene fulle med en boblevest. Brille tenkte at hvis han bare så litt interessert ut i hennes butikk, ville hun kanskje bli blidere, så han begynte å kikke på veggen med skjerf som var bak han. Skjerfene var riktignok ensfarvede, men mye og gode, og passet egentlig godt til Brilles stil, helt til han oppdaget prislappen, og nesten ikke torde å legge skjerfet fra seg i frykt for å rive ned noe som hadde en prislapp tett oppunder Brilles samlede årsinntekt. Brille fant derfor ut at det beste var å stå midt på gulvet uten å røre seg, både for buksens og inventarets del, mens den veldreide damen sendte ham litt uforståelige blikk over de fire meterne med skjerf hun hadde tullet rundt halsen, og Brille tenkte at nå om dagen er det sikkert helt ut å gi kjærestene sine smykker i gave, for skjerfene koster jo minst det samme.

Etter hvert kom også Killen fresende rundt hjørnet, med en bukse i hver hånd. “Jag beklagar att det tog lite tid, altså. Jag måtte kolla lagern.” “Lageret?” spurte Brille. “Ja, men dom hadde tyvärr inte storleken större. Men jag fann den här, som är nogot större.” sa han og holdt opp den ene buksen. Brille forsvant inn i prøverommet igjen, og buksen kom på uten nevneverdig kamp. Han gikk ut igjen til Killen som dro litt i livet og mumlet noe om at den ikke var for stor, før han skiftet, og gikk ut av prøverommet. Killen tok buksen i hånden og la på sprang, og Brille fikk såvidt med seg et smil fra damen med skjerfet han rakk å gjengjelde før han forsvant etter Killen. Vel fremme i den første butikken begynner Killen å brette buksene sammen. “Dissa byxorna skulle entligen inte ha varit på rea, men så ringde dom från Sverige og sa att dom hadde tagit ett nytt beslut.” og sendte Brille et blikk som bare kunne bety at Brille strengt tatt sto i gjeld til Sverige, og heretter måtte mene at unionsoppløsningen aldri burde funnet sted. Brille dro kortet, og da alt det formelle var over, rakte Killen han posen og sa: “Då sees vi på stan”. “Eh… Ja.” klarte Brille å få frem før han småløp ut av butikken.