Brilles blogg

Plutselig var hun der. En kvinne en viss forfatter med sekser i kulturavisen VG nok ville beskrevet som “en sjarmerende kvinne med øyne zå vakre zom perler, ører som muzlinger og hår zom vaiende ziv i vinden.” Utseendet er egentlig uvesentlig, det viktige er at Brille ble overbevist om at han hadde sett henne før. Så Brille benytter sjansen, går bort og komplimenterer genseren hennes. Han får et genert “takk” tilbake, men den store gjenkjennelsen er ikke tilstede. Brille fortsetter smalltalken samtidig som han forsøker å fiske etter noe som kan plassere henne i det store bildet. Men det ble som en skattejakt, mye graving med ingen funn. Brille blir likevel mer og mer sikker på at han har truffet henne før, og plumper tilslutt ut med det store spørsmålet “har vi truffet hverandre før?”, hvorpå den stakkars kvinnen rygger to skritt tilbake og i samme øyeblikk går det opp for Brille hvilken utrolig forferdelige sjekkereplikk han akkurat har avlevert. Hun stammer frem et forskremt “jeg tror ikke det”, før hun begynner å flakke med blikket. Brille prøver nå desperat å sette fart på de små grå for å finne en passasje ut av den pinlige situasjonen, og i ren desperasjon klamrer han seg til den eneste replikken som er mulig å oppdrive. “Du har ikke en søster, da?” Hvilket hun (sjansen er jo minimal, men likevel) faktisk har. Og dermed ble vi stående og snakke om søsteren, og ting ble riktig så hyggelig.

Om Brille kjenner søsteren? Tydeligvis ikke…

Dette innlegget ble publisert søndag 5. november 2006 klokken 1.50 og er arkivert under Opplevelser. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Det er stengt både for kommentarer og tilbakeping.