Modellyrket neste
Eksterne forelesere er alltid morsomt. I dag var det helt hysterisk. Etter ti minutter tikket en melding inn på mobilen min med det enkle budskapet “HJELP!”. Nødropet kom fra en tre rader bak og litt til høyre som hadde kommet åtte minutter for sent. Bak han igjen hadde én okkupert fem klappseter og forsøkte å få skjønnhetssøvnen sin. Vår kjære foredragsholder hadde tydeligvis skrevet ned hvert ord hun skulle si i manuset sitt, og en som er mer tro mot noe finner man knapt i kirken. Men av hensyn til sin syke venn holdt Brille seg opptatt med å notere, og synes egentlig ting var helt ålreit, hyggelig selskap hadde han også. Da takket selvfølgelig projektoren for seg. Etter en relativt interessant pause hvor Brille fikk en innføring i singeldans for barn av en av sine medstudenter (en innføring som var mye mer spennede enn det jeg noen gang vil klare å gjenfortelle her), satte foreleseren seg ned på en stol midt i rommet for deretter å begynne høytlesningen, og Brille begynte å lure på om eventyrstunden var begynt da sidekvinnen ytret ønske om finne frem putene og sette seg i ring på gulvet.
På mystisk vis klarte vi imidlertid å overleve det hele, og karret oss ut i lyset til lunsj. Og da vi mette og fornøyde kom inn igjen, serverte kurslederen vår, som forøvrig må være stand-in for Morten Harket når A-Ha er ute på turné, tidenes beste historie. “Hun trodde ikke det var vordende journalister som var her, nei dere var alt for pene til det.” Nuff said.