Gamle venner om igjen
Det er en ting jeg lurer på. Er det så hyggelig å møte igjen gamle venner jeg ikke ser så ofte fordi jeg ikke “går lei” dem når jeg ser dem så sjelden, eller er det fordi jeg da får bekreftet at jeg fremdeles har noe til felles med dem? Brille har fundert over dette etter at han var i bursdag til en god venninne på fredag, en venninne Brille har kjent noen år. Der var det selvfølgelig en stor del kjente folk der, venner Brille ikke hadde sett på alt fra et halvt år (grunnet opphold på vanskelig tilgjengelige steder) til én uke (grunnet opphold på samme sted som Brille). Selvfølgelig var det kjempehyggelig å se dem igjen alle sammen, høre hvordan de hadde hatt det, hva de drev med nå og hva de hadde tenkt å drive med videre. Og selvfølgelig innebar det hele en del mimring om det man har opplevd sammen. Brille storkoste seg hele kvelden, noe som kanskje understrekes av tidspunktet han forlot festen på (halv tre-tre er da ingen tid).
At det er så hyggelig å se gamle venner igjen kan jo skyldes at Brille har bra venner. Og det har han jo. Men Brille tror dette rett bunner i en ting. Nemlig vissheten om at man har gode venner man kan treffe daglig eller årlig, og som fremdeler er der for hverandre. Brille skulle ønske at alle var så heldige og haddde så gode venner som han, selvfølgelig med visse unntak. Brille kan gjøre store tabber i vennevalget han også, tabber som kan resultere i historier som dette. Men om hundre år er alt glemt, og livet kan fortsette som normalt. Imens går Brille lange omveier til jobben hvor han dupper av ved jevne mellomrom og drømmer om kaffe. Og kaffeflickan…
fredag 8. september 2006 klokken 20.08
Dine gamle venner leser tydeligvis ikke denne bloggen, så så gode venner kan de umulig være. Gode venner kommenterer. (Med untak av meg. Jeg kommenterer i hytt og pine uansett!)