Brilles blogg

Etter å ha blitt forvekslet med min far i telefonen flere ganger, gikk det plutselig opp for meg hvorfor det står så dårlig til på damefronten (les: at Brille ikke har en DameBrille). Når de vordende kvinnelige bekjentskapene ringer, treffer de selvfølgelig på min far, heretter kalt Pappa Brille, som til forveksling har veldig lik stemme som sin sønn Brille, altså meg. Dette fører til at de vordende kvinnelige bekjentskapene legger frem sitt budskap for Pappa Brille, i den tro at de konverserer med Brille. Pappa Brille vil, høflig som han er, lytte til hva den unge kvinnen i andre enden av røret har på hjertet. Men fordi han er gift med Brilles mor (som hadde blitt referert til som Mamma Brille hvis det ikke hadde vært for at hun ikke kommer til å dukke opp mer i denne teksten) og trives med det, vil han avslå ethvert tilbud om romantiske middager med levende lys eller rideturer inn i solnedgangen med den riktignok korrekte, men i denne situasjonen kanskje noe upassende begrunnelsen at han er lykkelig gift. De vordende kvinnelige bekjentskapene, som nå har blitt litt mindre vordende, blir på dette tidspunktet svært overrasket over at Brille ikke har fortalt dem dette ved en tidligere anledning. Besluttsomme som de er (Brille har da god smak og vet å verdsette gode egenskaper ved kvinner), bestemmer de seg for at det sannsynligvis vil være bortkastet energi å løpe etter en Brille som allerede er gift, og bestemmer seg for å lete etter andre fisk i havet, fortrinnsvis med linser eller øyne som fungerer.

Slik jeg ser det har jeg egentlig bare to alternativer. Å forbli singel eller begynne å snakke i falsett. Jeg tror alternativ én er minst slitsomt.

Dette innlegget ble publisert torsdag 3. august 2006 klokken 23.03 og er arkivert under Tanker. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Det er stengt både for kommentarer og tilbakeping.