Det skal ikke så mye til
Jeg er en enkel fyr å glede. Det er ikke så mye som skal til. En enkelt billett på tredje rad i et fullsatt Spektrum med Mr. Slowhand himself med en gitar mellom hendene er alt jeg krever. Og for en konsert! Begrepet “jamming” får en helt ny mening etter gårsdagen. Han beviste til sitt fulle at han lever opp til ryktet sitt, og etter både “Knowbody knows you when you’re down and out” og “Wonderful tonight” var kvelden så og si fullkommen. Men da han begynte på Dereck and the Dominos-versjonen av “Layla”. Ord kan bare ikke beskrive det. Enormt!
Kort sagt: det var definitivt verdt å stå ute i noen og ti kuldegrader et par timer en tidlig morgen i november. Denne konserten lever jeg antagelig på til jul.