Kan man ha det bedre?
Nei, jeg tror ikke det. Mp3-spilleren min bestemte seg i morges for å bare spille bra låter (jeg har jo strengt tatt bare bra musikk der, men den bestemte seg for å spille det jeg ville høre), med John Butler Trio som det suverent beste. I svingdøren på Nationalteateret gikk mannen foran meg en utgang for tidlig. PANG! sa det da han smalt i gassruten, mens jeg hadde store problemer med å holde meg. Han bannet fælt, og fikk kravlet seg ut av “den helvetes greia”, mens jeg lurte på hvor langt ut jeg måtte komme før jeg kunne le skikkelig uten at han hørte meg.
Like utenfor gikk en striglet mann med litt for mye hårprodukter i det overdrevent friserte håret og en litt for dyr dress for å passe inn på en gjennomsnittlig dresskledd arbeidsplass mens han forsøkte å få stokket Dagsavisen inni Klassekampen. Fine aviser, men børskursene står vel ikke akkurat der?
Og når man ikke tror det kan bli bedre, blir det selvfølgelig det. Den hyggelige kaffedamen var på plass da jeg skulle ha dagens kopp, og hun var blid som en sol. Som vanlig. Og siden det ikke var noen andre kunder der, ble det både gratis croissant og en hyggelig prat på morgenen.
Resten av dagen gikk slag i slag, en veldig morsom dag på mange måter, og nå ser det ut som det meste ordner seg. Jeg tror jeg skal bli lykkelig når jeg blir stor, rik kan jeg heller finne en fru som er.