Brilles blogg

Enkelte dager er jeg glad at noen fant ut hva kaffebønner kan brukes til (sånn bortsett fra å sette dem fast i nesen…) Vackra, svenska flickor og alt for tidlige morgener etter farvelfester hadde ikke blitt helt det samme uten. Det vil si, man hadde vel aldri helt fått oppleve noen av dem hvis det ikke hadde vært for kaffen. Det forklarer egentlig hvorfor koffein står på dopinglisten.

Etter nattens ekspedisjoner til fremmede vann med tilhørende badevakting må jeg spørre meg hvordan enkelte ikke skjønner hvordan man kan ha det gøy uten å drikke. Jeg tror helt ærlig, med hånden på hjertet, at jeg har hatt mine beste øyeblikk helt klinke edru. At det kan ha noe med at jeg ikke husker de øyeblikkene jeg ikke var klinke edru, velger jeg å se bort ifra.
Ellers har herr Dressmann roet seg betraktelig siden sist jeg så han. Kortautomaten fungerer ypperlig, og piper fornøyd hver eneste gang den får penger, akkurat som en hvilken som helst sparegris. Om Diners over 15 000 kroner er oppe og går ennå, vet jeg ikke siden jeg ikke har Diners og ikke har 15 000 kroner å bruke på dress. Men nytt slips har jeg unnet meg, denne gangen et grønt og blått. Og hvis bare denne Colaen ville gå til hodet på meg snart, skal jeg knyte slipset rundt hodet og ta en liten runddans rundt i huset før jeg går og legger meg.

Espen er en artig skrue. Til helgen skal han lede 30 speidere på flåtetur ned Drammenselven. Fordi lastebilen med flytetønnene veltet i forrige uke, er det høyst tvilsomt om hele konstruksjonen vil flyte, men Espen er like glad. Det mest hysteriske er imidlertid han Espen har ansatt som sikkerhetskonsulent eller noe i den duren. Han skal nemlig tilbringe helgen i en liten Pioner-jolle i fullt dykkerutstyr, sånn i tilfelle det skulle gå noen over bord. Legevakten er underrettet og forbereder seg på å skrelle drakten av han i 19-tiden på søndag…

Vanligvis ville jeg ikke vært enig med Sandra. Men som hun sa til meg forrige sommer mens hun forsøkte å dytte hele seg oppi meg; alle trenger en sommerflørt. (At hun sa at drømmemannen hadde smilet mitt, dropper vi, da hun ganske sikkert bare var ute etter mest mulig sendetid på radioen, og uansett ville sagt at jeg var sjarmerende om jeg så ut som en mopp – noe ondsinnede tunger vil hevde at jeg så ut som på håret den sommeren. Hva kan jeg si, alle gjør sine feil…)

Jeg tror uansett at jeg har funnet min sommerflørt. En svensk tjej med blondt hår, blå øyne og et vakkert smil. Hun jobber selvfølgelig på mitt faste kaffested, hvor hun fórer meg både med helmelk og sjokoladecroissanter. Dermed er sommerens kaffebudsjett økt betraktelig, og kartleggingen av når det er stille i kaffebaren for å kunne snakke om du gamla, du fria, er igang.

Nei, jeg tror ikke det. Mp3-spilleren min bestemte seg i morges for å bare spille bra låter (jeg har jo strengt tatt bare bra musikk der, men den bestemte seg for å spille det jeg ville høre), med John Butler Trio som det suverent beste. I svingdøren på Nationalteateret gikk mannen foran meg en utgang for tidlig. PANG! sa det da han smalt i gassruten, mens jeg hadde store problemer med å holde meg. Han bannet fælt, og fikk kravlet seg ut av “den helvetes greia”, mens jeg lurte på hvor langt ut jeg måtte komme før jeg kunne le skikkelig uten at han hørte meg.

Like utenfor gikk en striglet mann med litt for mye hårprodukter i det overdrevent friserte håret og en litt for dyr dress for å passe inn på en gjennomsnittlig dresskledd arbeidsplass mens han forsøkte å få stokket Dagsavisen inni Klassekampen. Fine aviser, men børskursene står vel ikke akkurat der?

Og når man ikke tror det kan bli bedre, blir det selvfølgelig det. Den hyggelige kaffedamen var på plass da jeg skulle ha dagens kopp, og hun var blid som en sol. Som vanlig. Og siden det ikke var noen andre kunder der, ble det både gratis croissant og en hyggelig prat på morgenen.

Resten av dagen gikk slag i slag, en veldig morsom dag på mange måter, og nå ser det ut som det meste ordner seg. Jeg tror jeg skal bli lykkelig når jeg blir stor, rik kan jeg heller finne en fru som er.